Myten om meitemarken
"Har du uflaks og deler en meitemark i to når du spar i hagen, lever den videre som to individer." Denne myten har vært gangbar i mange år. Men en myte er det, og en myte har det alltid vært.
I de aller fleste tilfellene dør marken etter å ha blitt delt i to, men forbi bitene kan ligge og sprelle i lang tid, er det lett å tro at begge vil overleve.
Noen ganger kan forenden regenerere en ny bakende og leve videre som en meitemark som er halvt delt på langs, og i sjeldne tilfeller kan såret gro slik at marken etter hver får to haler.
Marken kan ikke bli to levedyktige individer
Grunnen til at meitemarken ikke kan bli til to levedyktige individer, er å finne i den indre anatomien. For selv om for- og bakenden ved første øyekast ser like ut, har de et svært forskjellig innhold.
Fremst i kroppen ligger det en nerveknute – det nærmeste meitemarken kommer en hjerne – et primitivt blodsystem med fem hjerter samt et sett kompliserte kjønnsorganer. Alt dette mangler i bakenden som ikke inneholder annet enn en tarm og derfor umulig kan overleve på egen hånd.
Flatormen er så godt som udødelig
Hva evnen til regenerering angår, er det ikke noe dyr som kan måle seg med flatormene. Deres evne til å bli til flere individer er blitt undersøkt i laboratoriene i mange tiår.
Uansett om en flatorm blir skåret opp på langs, på tvers eller i enda flere biter, blir hver eneste bit til en ny flatorm. Forsøk har vist at enkelte arter kan kuttes opp i 279 biter, og at hver eneste av disse bitene utvikler seg til en ny og levedyktig flatorm.