En tiger i stuen

Årsaken til kattens blodige atferd er å finne i at det høyt elskede kjæledyret i store trekk har beholdt båndene til sin ville fortid og sitt opprinnelige jaktinstinkt.

Mens de fleste andre husdyr er blitt temmet for lengst – for eksempel har hunden helt brutt med arven fra den glupske ulven – kan bare et lite pip fra en fugl eller en svak lyd av musetrinn på sekunder vekke kattens urinstinkter og forvandle den til en slu jeger.

Kattens store trang til å drepe har som regel intet med sult å gjøre, for selv en velnært katt kan nedlegge flere hundre dyr årlig, selv om den nettopp tømte matskålen. En opptelling i den amerikanske delstaten Michigan viste for eksempel at en enkelt huskatt gjennomsnittlig tok livet av tre dyr hver dag i løpet av 18 måneder, selv om den fikk rikelig med mat.

Katten valgte oss til venn

Genetiske analyser har vist at alle raser av tamkatter stammer fra den afrikanske villkatten, som i dag lever nord i ­Afrika. Etter alt å dømme begynte vennskapet mellom mennesket og katten for rundt
10 000 år siden, da fortidens jegere og sankere begynte å dyrke ­jorden i Midt-østen. Lagrene av korn tiltrakk mus, og etter dem fulgte katten.

Ifølge de fleste eksperter valgte katten selv å bo i nærheten av mennesket – i motsetning til andre husdyr som ble tatt til fange. Bøndene var sannsynligvis glade for den lille og effektive musedreperen, men kattens egenrådige natur hind­ret mennesket i å velge spesielle egenskaper og fremavle pendanter til trofaste førerhunder, produktive melkekuer og sterke arbeidshester.

Kjøtt sikrer kattens overlevelse

I tillegg til kattens egenrådige vesen har ­dyret også fysiske egenskaper som har gjort det umulig for mennesket å legge en demper på dyrets opprinnelige jakt­instinkt. Kattens fordøyelsessystem kan nemlig ikke danne enzymer som bryter ned planter, og er skapt for å bearbeide utelukkende kjøtt og ben.

Dyret er dessuten helt avhengig av aminosyren taurin, noe katten ikke danner selv. Hos mennesker og hos de fleste dyr blir taurin dannet i gallen, og stoffet bidrar til å holde blant annet hjerte, øyne, skjelett og sentralnervesystemet friskt.

Hvis katten blir hindret i å gå på jakt og ikke får nok taurin i kattematen, vil den mistrives og risikere å bli blind. På samme måte vil katten heller ikke kunne formere seg ordentlig uten bestemte proteiner og aminosyrer fra kjøtt.

Hvis katteieren ikke har sørget for å tilføre katten livsnødvendige næringsstoffer via fôret, er dyret blitt fysisk avhengig av å supplere måltidene med ferskt kjøtt fra jaktbyttedyr. Av samme grunn er det opprinnelige jaktinstinktet – som katten deler med de store nålevende kattedyrene – like intakt som det var for 10 000 år siden.

Supplert med klør som kan trekkes tilbake, smidighet, hurtighet og skarpe tenner er den kjælne katten en like suveren jeger som slektningene tigeren og løven. Selv giftige byttedyr, for eksempel slanger og skorpioner, har ikke en sjanse mot katten.

Selv om huskatten er en fininnstilt drapsmaskin, ligger skylden for at den har status som en global trussel mot mind­re dyr – som firfisler, fugler, ekorn og mus – hos mennesket. Vaksiner, fôr og beskyttelse gjør at bestanden av katter ikke holdes naturlig nede, og at antallet tamkatter bare i USA nå ligger på 84 millioner.

I tillegg kommer cirka 30 millioner hus­katter som enten har stukket av hjemmefra eller er blitt sluppet løs i det fri.

Iølge den amerikanske undersøkelsen fra Smithsonian utgjør katten i dag den største menneskeskapte trusselen mot pattedyr og fugler. Eksperter anslår at det dør flere dyr mellom tennene på katter enn av pesticider, trafikk og avskoging.

Stresser fugler til døde

Også utenfor USA har kattens destruktive natur nå begynt å tiltrekke seg oppmerksomhet. I Storbritannia har forskere regnet ut at antallet katter har doblet seg i britiske byer siden 1965, mens bestanden av småfugler som spurver og stær har sunket drastisk i samme periode.

Noen byer har en kattebestand på omkring 1000 dyr pr. km² – en konsentrasjon av rovdyr som er fullstendig uhørt andre steder i naturen.

Ifølge en forskergruppe ved britiske University of Sheffield kan bare det at katten er til stede resultere i fugledød, selv om dyret ikke jakter aktivt på fuglene. Områder med katter blir forvandlet til stressende miljøer, der de forskremte fug­lene vil bruke energi på å flykte fra katter i stedet for på å fôre avkommet, mener forskerne.

I ekstreme tilfeller har fugle­bestander sunket med 95 prosent når det befant seg katter i området.

Konklusjonen er dårlig nytt for New Zealand der rundt halvparten av øynasjonens 1,7 millioner husstander holder minst én katt. Landets enestående dyreliv har vært herjet av katter siden 1800-
tallet, og flere særegne fuglearter som kokako, kaka og kiwi er nær ved å gi opp kampen og ende med å bli tilføyd på listen over de ni innfødte fugleartene som katten antas å allerede ha utryddet.

Utviklingen har fått flere newzealandere til å snu ryggen til katten, og kampanjer som Cats to Go oppfordrer katteeiere til å sterilisere kjæledyrene sin og til å unngå å skaffe seg nye.

Lignende bevegelser finnes også i Tyskland, der blant annet komiteen mot fuglemord i Bonn taler for opplysningskampanjer rettet mot katteeiere. Håpet er å redusere bestanden av de to millioner tyske løskattene som hver dag lusker rundt i hager og parker som små tigre i forkledning.