Shutterstock

Verdens giftigste edderkopper

Alle edderkopper har gift, men bare noen få kan drepe mennesker med et bitt. Møt sju av verdens giftigste edderkopper, med gift som ødelegger vev og får kroppen til å gå i krampe.

Av de 50 000 edderkoppartene vi kjenner til, er omkring 200 edderkopper mer eller mindre giftige for mennesker.

Edderkopper som kan være dødelige for mennesker, finner vi bare i fire slekter. De omtales som «medisinsk viktige», og slektene er Atrax, Latrodectus, Loxosceles
og Phoneutria.

Disse ekstra giftige edderkoppene lever i tropiske og subtropiske områder og kan ikke overleve der det er kaldt.

Så selv om en av verdens giftigste edderkopper skulle forville seg om bord på et containerskip på vei til Nord-Europa, ville den ikke overleve mange dager på våre breddegrader.

Verdens giftigste edderkopper

Verdens giftige edderkopper varierer i størrelse og geografisk opphav. Men man vil helst unngå å bli bitt av noen av dem.

Her er det noen av verdens giftigste edderkopper:

  • rød enke
  • brun enke
  • rødryggedderkopp
  • svart enke
  • brun eneboer
  • brasiliansk vandreedderkopp
  • Sydney-traktedderkopp

Verdens giftigste edderkopper har én av to typer gift: nekrotiske gifter, som forårsaker vevsødeleggelser, eller nevrotoksiske gifter, som påvirker nervesystemet.

Mens de fleste av de giftigste edderkoppene bruker gift til å lamme byttedyr, finnes det enkelte aggressive edderkopper som bruker giften i selvforsvar. Når en giftig edderkopp biter et menneske, vil det alltid vært i et forsøk på å forsvare seg.

Les videre og lær mer om verdens giftigste edderkopper.

Rød enke

Den røde enken bor i sanddyner i Florida og er en sjelden slektning i familien av enkeedderkopper.

© Shutterstock
  • Gift: Nevrotoksisk gift. Oppsøk lege hvis det går infeksjon i såret.
  • Levested: Først og fremst i Florida
  • Latinsk navn: Latrodectus bishopi
  • Slekt: Latrodectus
  • Størrelse: Hunnens kropp er 1,2 til 1,6 centimeter lang, mens hannen bare er en tredjedel.

Den røde enken er i familien med den svarte enken og kan kjennes på de røde beina og det røde forkroppen. Bakkroppen er svart med røde eller oransje flekker, og på undersiden har den giftige edderkoppen et merke som kan ha form som et timeglass, en trekant eller noe helt annet.

Alle enkeedderkopper, inkludert den røde enken, har nevrotoksisk gift som påvirker nervesystemet og er giftig for mennesker.

Den røde enken er imidlertid ikke en aggressiv edderkopp, og det er rapportert veldig få bitt og ingen dødsfall.

Symptomer ved bitt er muskelsmerter, kvalme og eventuelt kramper.

Brun enke

Den brune enken er en bereist edderkopp. Arten har spredt seg fra Sør-Afrika til Japan, Australia, USA, Mellom-Amerika og til og med Hawaii.

© Shutterstock
  • Gift: Nevrotoksisk gift. Oppsøk lege hvis det går infeksjon i såret.
  • Levested: Tropiske og subtropiske klimasoner
  • Latinsk navn:Latrodectus geometricus
  • Slekt: Latrodectus
  • Størrelse: Hunnens kropp er 1,2 til 1,6 centimeter lang, mens hannen er en tredjedel av dette.

Den brune enken er også i familie med den svarte enken og er kjennetegnet ved brune fargetoner som varierer fra lysebrunt til nesten svart.

Bakkroppen på den brune enken er pyntet med mønstre i oransje, gult, hvitt og svart, og på undersiden av kroppen har edderkoppen et oransje mønster formet som et timeglass. Akkurat som andre enkeedderkopper har den en nevrotoksisk gift.

Den brune enken betraktes imidlertid som mindre giftig enn den svarte fordi den sprøyter inn mindre gift når den biter.

Bitt av den brune enken kan imidlertid fortsatt føre til muskelsmerter, kvalme, kramper og utslett.

Det vil sjelden være behov for å oppsøke en lege, og det er ikke registrert noen dødsfall.

Rødryggedderkopp

I et rødrygg-forhold er det vanlig at hunnen spiser hannen. Hun spiser imidlertid bare hannene som er flinke til å reprodusere seg, mens resten får lov til å flykte.

© Shutterstock
  • Gift: Nevrotoksisk gift. Oppsøk lege hvis det går infeksjon i såret.
  • Levested: Australia, Sørøst-Asia og New Zealand
  • Latinsk navn: Latrodectus hasselti
  • Slekt: Latrodectus
  • Størrelse: Hunnen er omkring én centimeter, mens hannen bare er tre-fire millimeter.

Rødryggedderkoppen har svart kropp med en karakteristisk rødoransje stripe på bakkroppen.

Rødryggedderkoppen lever i det meste av Australia og til og med i tettbygde strøk, der den av og til slår seg ned i boliger.

På samme måte som de andre edderkoppene i slekten Latrodectus er rødryggedderkoppen ikke aggressiv. Den kan imidlertid bite hvis den må beskytte eggene sine.

Ved bitt av rødryggedderkoppen oppstår lokale smerter rundt bittet, ømme lymfeknuter, svettetokter og økt hjerterytme.

Symptomenes intensitet varierer alt etter hvor mye gift edderkoppen sprøyter inn. Det er imidlertid aldri nok til en dødelig dose.

Selv om et par hundre mennesker blir bitt av hver år, har det ikke vært registrert dødsfall.

Svart enke

Dråpe for dråpe er den svarte enkens gift 15 ganger så sterk som giften fra en klapperslange.

© Shutterstock
  • Gift: Nevrotoksisk gift. Oppsøk lege ved bitt.
  • Levested: Først og fremst i USA
  • Latinsk navn: Latrodectus mactans
  • Slekt: Latrodectus
  • Størrelse: Hunnens kropp er 1,2 til 1,6 centimeter lang, mens hannen er en tredjedel av dette.

Den svarte enken har en skinnende svart kropp med et rødlig timeglassformet mønster på undersiden av kroppen.

Den svarte enken er den mest beryktede edderkoppen i Latrodectus-slekten, men det er kanskje ikke helt fortjent. Selv om den nevrotoksiske giften kan være dødelig for mennesker, er det ikke registrert dødsfall siden 1983.

Det skyldes at færre blir bitt av den svarte enken, og at man har blitt flinkere til å behandle bitt.

Det betyr imidlertid ikke at den svarte enken er harmløs. Selv om et bitt i de fleste tilfeller bare gir symptomer som smerte, hevelse og utslett, kan forgiftningen utvikle seg mer alvorlig etter 30–60 minutter.

Det kan gi symptomer som sterke muskelkramper, feber, veldig høyt blodtrykk og høy puls. Og hvis giften lammer åndedrettsmuskulaturen, er et bitt fra den svarte enken livsfarlig.

Risikoen for alvorlige symptomer ved bitt er høyest for barn, eldre og syke, men oppsøk alltid lege for å få motgift eller annen behandling hvis du blir bitt av en svart enke.

Brun eneboer

Selv om eneboeredderkoppen er giftig for mennesker, spiser den søramerikanske ullapen den gladeligt uten å bli forgiftet.

© Shutterstock
  • Giftighet: Nekrotisk gift. Oppsøk lege ved bitt.
  • Levested: USA
  • Latinsk navn: Loxosceles reclusa
  • Slekt: Loxosceles
  • Størrelse: Omkring 2,5 centimeter lang.

Den brune eneboeren har en blek, hårløs kropp, og på forkroppen har den et fiolinlignende mønster. Den kalles derfor også for fiolinedderkoppen.

Den brune eneboeren har bare seks øyne i stedet for åtte, som er det som er vanligst blant edderkopper.

Den foretrekker å bo i huler og andre beskyttede områder, men kan også opptre som husedderkopp og gjemme seg mellom laken og tepper.

Den brune eneboeren er giftig for mennesker, og ved bitt vil man etter seks til åtte timer oppleve symptomer som hevelser og ødelagte blodårer rundt bittet.

Edderkoppens nekrotiske gift inneholder nemlig et enzym som bryter ned vev og gir sår som gror sakte.

De ubehagelige sårene er i verste fall dødelige, men i de aller fleste tilfeller går det bra. Oppsøk likevel lege i tilfelle du blir bitt.

Brasiliansk vandreedderkopp

I tillegg til de vanlige symptomene kan bitt fra den brasilianske vandreedderkoppen føre til en langvarig og smertefull ereksjon hos menn fordi giften stimulerer det parasympatiske nervesystemet.

© Shutterstock
  • Gift: Nevrotoksisk gift. Oppsøk lege med det samme.
  • Levested: Sør-Amerika
  • Latinsk navn: Phoneutria fera, Phoneutria nigriventer med flere.
  • Slekt: Phoneutria
  • Størrelse: Opptil 15 centimeter lang.

Den brasilianske vandreedderkoppen kan gjenkjennes på den store, hårete kroppen. På undersiden av frambeina har den karakteristiske svarte og hvite bånd som blir synlige når den stiller seg på bakbeina i en truende positur.

Den brasilianske vandreedderkoppen er nemlig aggressivt anlagt, og den er ikke sen om å gå til angrep hvis den føler seg truet.

Den brasilianske vandreedderkoppen går på jakt om dagen før den søker ly for natten på et bananblad eller kanskje i en sko. Derfor skjer det også relativt ofte at den kommer i kontakt med mennesker.

I 2006 ble det i Brasil innrapportert 2700 bitt av den brasilianske vandreedderkoppen – og et bitt av denne giftige edderkoppen er noe man kjenner.

Et bitt av den brasilianske vandreedderkoppen er nemlig veldig smertefullt og kan forårsake sjokk. I tillegg kan man få symptomer som skjelving, hjertebank, svettetokter, kuldegysninger, anspenthet og oppkast.

Den nevrotoksiske giften til den fryktede skapningen er en blanding av blant annet histamin og serotonin.

Ved et enkelt bitt kan den brasilianske vandreedderkoppen sprøyte inn åtte milligram gift, noe som er nok til å drepe 300 mus og i sjeldne tilfeller også til å drepe et menneske. Siden 1903 er det imidlertid bare rapportert om 15 dødsfall.

De fleste mennesker blir friske igjen etter en til to dager, og bare 2,3 prosent trenger motgift. Oppsøk likevel lege i tilfelle du blir bitt.

Sydney-traktedderkopp

Mens mennesker kan dø av Sydney-traktedderkoppens gift, er hunder, katter og rotter nærmest immune mot giften.

© Shutterstock
  • Gift: Nevrotoksisk gift. Oppsøk lege med det samme.
  • Levested: Australia, Sørøst-Asia og New Zealand
  • Latinsk navn: Atrax robustus
  • Slekt: Atrax
  • Størrelse: Kroppen blir opptil fem centimeter, åtte centimeter inkludert beina.

Sydney-traktedderkoppen er en forholdsvis stor fugleedderkopp som har en skinnende mørkebrun kropp med synlig hårete bein. I tillegg har den imponerende hoggtenner som den viser fram hvis den føler seg truet.

Den australske Sydney-traktedderkoppen er verdens giftigste edderkopp. Den lever i det østlige Australia, i fuktige, kjølige områder under steiner eller trestammer.

Den giftige edderkoppen lever av biller, kakerlakker og snegler, som den angriper fra skjulestedet sitt og trekker ned i hulen for å fortære.

Giften er nevrotoksisk, og den kan gi intense smerter, skjelving, muskelkramper, synsforstyrrelser og lammelse av åndedrettssenteret.

Bitt av Sydney-traktedderkoppen kan være dødelig allerede etter 15 minutter, og derfor må man raskest mulig oppsøke legehjelp.

Bitt er imidlertid sjeldne, og behandlingen er effektiv. Derfor har det ikke vært noen dødsfall siden man utviklet en motgift i 1981.