Hva er en fugleedderkopp?
Få dyr får hårene til å reise seg på oss som fugleedderkoppen. Og det åttebeinte rovdyret er også nærmest designet for å gi mareritt.
Fugleedderkoppens kropp er dekket av små, fine hår som brenner som en brennesle og kan føre til et sviende, kløende utslett hvis man berører dem.
Pelsen fungerer som avskrekkelse for andre rovdyr. Finner neslehårene veien inn gjennom rovdyrets nese og munn og videre ned i luftveiene, kan lungene bli så irritert at dyret får problemer med å puste.
Fugleedderkopper har i alt åtte øyne på hodet. Foran på hodet er de kraftige giftkrokene plassert, som i motsetning til alle andre edderkoppers snur loddrett og ikke vannrett.
Det betyr at fugleedderkoppen dolker byttet sitt i stedet for å bite det med giftkrokene.
Hvis den blir provosert, skyter den brasilianske kjempeedderkoppen hår med mothaker mot angriperens øyne.
Fakta om fugleedderkoppen
- Vitenskapelig navn: Theraphosidae.
- Antall arter: 1000.
- Næring: Kjøtteter.
- Levesteder: Subtropiske og tropiske områder over hele verden.
- Levetid: Opptil 25 år.
- Størrelse: Kroppen kan være 1–13 centimeter lang. Lengde inkludert bein kan være opptil 30 centimeter.
- Vekt: Opptil 170 gram.
Av klodens samlede bestand på 40 000 edderkopparter utgjør fugleedderkopper rett over 1000 ulike arter.
Mens andre edderkopper vanligvis lever bare et par år, kan fugleedderkopper bli opptil 25 år gamle.
Fugleedderkopper kommer i mange størrelser. Noen arter kan fylle en hel middagstallerken, andre er ikke større enn en liten mynt.
Noen fugleedderkopper vandrer sakte rundt på skogbunnen på jakt etter et bytte. De aller fleste sitter imidlertid på lur i en hule og venter på at middagsmaten kommer innom.
Verdens største fugleedderkopp er den såkalte goliattarantellen som lever i Sør-Amerikas jungel.
Giganten måler opp mot 30 centimeter i diameter og kan veie 170 gram – omtrent det samme som en stor hamster.
Goliat og andre av de største fugleedderkoppene spiser vanligvis større byttedyr som gnagere, frosker, flaggermus, firfisler og til og med mindre fugler – derav navnet fugleedderkopp.
Hoveddelen av verdens bestand av fugleedderkopper lever imidlertid av insekter.
Fugleedderkoppen fanger byttet sitt ved å hugge og lamme dyret med giftkrokene sine. Når byttet er paralysert, kaster fugleedderkoppen opp fordøyelsesvæsker fra magen over byttet sitt, slik at det oppløses.
Hvor lever fugleedderkopper?
Fugleedderkoppene spredte seg opprinnelig fra Amerika til Afrika og Asia for omkring 160 millioner år siden.
Det skjedde da klodens daværende superkontinent Gondwana sakte begynt å bli oppløst til de kontinentene som utgjør kloden i dag.
Det viser forskning på fugledderkoppenes arvemasse.
I dag finnes fugleedderkopper på alle kontinenter unntatt Antarktis. De største artene finner man imidlertid særlig i subtropiske og tropiske områder i Mellom- og Sør-Amerika, Afrika og Sørøst-Asia.
Fugleedderkopper er en delikatesse flere steder i Asia, der de spises frityrstekt og hele. Her blir fugleedderkoppene solgt på et matmarked i Thailand.
Selv om fugleedderkoppen er verdens største edderkoppart, gjør den sjelden så mye av seg.
De fleste fugleedderkopper tilbringer nemlig mesteparten av livet i små hull under bakken i regnskoger, sumpområder og ørkener.
Finnes også i Norden
Med litt hell kan man faktisk støte på en fugleedderkopp i Norden. Den såkalte nordlige fugleedderkoppen, Atypus affinis, er ikke farlig for mennesker og lever i Storbritannia, Nederland, Danmark og det sørlige Sverige.
Den lille fugleedderkoppen måler bare 2,5 centimeter inkludert bein og finnes utelukkende på sandjord ved skråninger som er eksponert for mye sol.
Den nordlige fugleedderkoppen kan bli opptil ti år gammel.
Den nordlige fugleedderkoppen hadde forsvunnet fra Danmark i mer enn 70 år helt til den ble gjenoppdaget i 1994.
Senere har fugleedderkoppen blitt sett flere steder i landet, men i dag er den sjeldne fugleedderkoppen i tilbakegang.
Vil du vite mer om edderkopper? Da les artikkelen vår om edderkopper i Norge.
Er fugleedderkopper giftige?
Gift kan være helbredende
Frykten for edderkopper kalles araknofobi og er blant de vanligste fobiene i verden. Det anslås at et sted mellom 3 og 15 prosent av jordens befolkning lider av araknofobi.
Mens det absolutt gir mening å frykte de giftigste edderkoppene, som kan ta livet av voksne mennesker, bør fugleedderkoppen egentlig ikke gi søvnløse netter.
Til tross for det grusomme utseendet er fugleedderkoppen nemlig forholdsvis harmløs.
Fugleedderkopper er ikke giftige for mennesker. Giften hos den afrikanske fugleedderkopparten Pelinobius muticus kan imidlertid forårsake kraftige hallusinasjoner.
Selv om giften er sterk nok til å lamme de fleste av fugleedderkoppens byttedyr, er den sjelden farlig for mennesker.
For de fleste store fugleedderkoppers vedkommende føles det som et vepsestikk når det lodne rovdyret setter giftkrokene i en.
Faktisk kan fugleedderkoppens gift til og med være helbredende for oss.
Forskerne klarte å skille ut proteinet og «syntetisere» det.
Det betyr at det smertestillende proteinet nå kan skapes kunstig i laboratoriet – og kanskje på sikt finne veien ut på apotekhyller verden over som smertestillende medisin.
Paring med livet som innsats
I fugleedderkoppenes verden er det hunnen som styrer showet – også på «soverommet».
Når hannen skal pare seg, forlater han sin trygge hule og leter etter en hunn. Hvis han finner sin utkårede, banker han på veggen til hulen hennes med bankesignaler som forteller hunnen at han ikke er et bytte.
Er hunnen interessert i beileren sin, kommer hun ut. Paringen varer bare noen få minutter, og underveis holder hannen fast i hunnens giftkroker.
Ofte har den mye større hunnen lyst på en snacks etter paring – og hun går ikke av veien for å kaste seg over sin nye partner.
Etter paringen har hannen utspilt sin rolle, og da kan jo hunnen like godt få nytte av den energien han inneholder.