Det kryr av edderkopper på kloden. Det finnes mer enn 45.000 ulike edderkopparter, og over 600 av dem finnes her i Norge.
De mest vanlige i Norge er:
- Korsedderkoppen
- Langbeinedderkopp
- Stor husedderkopp
- Husmuseedderkopp
- Sebraedderkopp
- Kjelleredderkopp
- Brun husedderkopp
Dessuten kan du finne svarthvit bartrespringer i det norske landskapet.
Vi gir deg et raskt overblikk over edderkoppene i Norge og slår fast om du bør være redd for noen av krypene.
De vanligste edderkoppene i Norge
Edderkopper finnes overalt, og derfor er du ofte tett på en – selv om du ikke kan se den. Noen edderkopper vil du støte på ofte, mens andre er et mer sjeldent bekjentskap.
Vi har samlet et overblikk over noen av de vanligste edderkoppene i Norge, og en edderkopp du skal være heldig for å se i det norske landskapet.
Korsedderkoppen
Korsedderkoppen lever omkring et år og ses som regel i skogen.
Størrelse: Kroppen blir opptil 17 mm, mens baina maksimalt er tre cm.
Korsedderkoppen er en av de mest velkjente edderkoppene i Norge, og den kan lett gjenkjennes på det lyse og korslignende mønsteret på ryggen. Resten av korsedderkoppens kropp kan være ulike farger, for eksempel grå, brun, gul eller grønn.
Korsedderkoppen tilhører familien av hjulspinnere, med karakteristiske hjulformede nett. Nettene blir opp til en halv meter i diameter, og korsedderkoppen lager som regel et nytt nett hver natt.
Når nettet står ferdig, setter korsedderkoppen seg i midten og venter tålmodig. Før eller senere vil et insekt bli fanget i nettet, og i det øyeblikket kravler korsedderkoppen raskt til offeret sitt.
Her hugger edderkoppen med en dødelig dose gift, før byttet blir pakket inn i nett og sugd tørr for næring.
Vil du vite mer om dyrene i den norske naturen? Så les også artikkelen om slanger i Norge.
Langbeinedderkopp
Langbeinedderkoppen er sjeldne i Norge.
Størrelse: Kroppen blir opptil 10 mm, mens beina maksimalt er ti cm.
Langbeinedderkopp har en liten, todelt kropp og veldig lange, tynne bein. Den er som regel brun med et litt lysere hode.
Langbeinedderkoppen er et såkalt synanthrop edderkopp, siden den trenger mennesker for å overleve. Edderkoppen kan nemlig ikke overleve utendørs, men trives derimot i oppvarmede hus, der spesielt tak og kjellere er yndet hjemsteder.
Langbeinedderkoppen lager et spesielt nett som, i motsetning til hjulnettet, ser noe rotete ut. Nettet er heller ikke klistret, men det kan fortsatt fange inn bytte.
Når det skjer, iler langbeinedderkoppen til offeret, og sprøyter inn fordøyelsesvæske og suger ut innmaten.
Den langbeinte edderkoppen spiser gjerne andre edderkopper, blant annet den store husedderkoppen.
Stor husedderkopp
Stor husedderkopp ses ofte i hus, og de kan bli opptil sju år gamle.
Størrelse: Kroppen blir opptil to cm, mens beina kan bli litt over 10 cm.
Stor husedderkopp er en av de største edderkoppene i Europa, og derfor får den også en førsteplass over største edderkopper i Norge.
Store husedderkopp kan framstå helt svart, men den er faktisk mørkebrun eller grålig med brungule bein.
Edderkoppen er en såkalt traktspinner, med tettvevde vev formet som en form for trakt.
Stor husedderkopp sitter ofte i bunnen av trakten, og når den merker vibrasjoner fra et bytte i nettet, kommer den fram og slår til.
Og det skjer raskt.
Med en toppfart på 0,53 m/s er den store husedderkoppen nemlig en av verdens raskeste edderkopper.
Museedderkopp
Museedderkoppen finnes bare utendørs i det sørlige Europa. Arten er derfor antagelig kommet til Skandinavia som blindpassasjer ved frakt.
Størrelse: Kroppen blir opptil 12 mm, mens beina er omkring seks mm.
Museedderkoppen er en ganske kompakt edderkopp med små, tykke bein. Den er brunsvart med en gjenkjennelig grålig og hårete bakkropp som minner om musepels – derav navnet.
I Norge finnes museedderkoppen bare innendørs hvor den som regel ses på gulvet og på veggene i nattetimene. Her jakter på den aktivt byttet sitt i stedet for å vente på det i et nett.
En edderkopp kan spinne sju ulike tråder
Sylinderkjertel:
Danner silke som brukes som en beskyttende sekk omkring eggene.
Flagelliform-kjertel:
Danner de innerste og mest elastiske silketrådene, som fanger byttet.
Aggregat-kjertel:
Danner en svært klebrig silke som holder byttet fast i nettet.
Lille ampull- kjertel:
Danner en silke som utgjør de bærende trådene i spindelvevet.
Store ampull-kjertel:
Danner en sikkerhetslinje dyret bruker til å fire seg opp og ned med.
Pyriform-kjertel:
Danner den silken som fester spindelvevet til for eksempel grener.
Aciniform-kjertel:
Danner den silken som brukes til å pakke inn byttedyr med.
Sebraedderkopp
Sebraedderkopphannen danser en spesiell sikksakkdans når den er klar til å pare seg med en hunn.
Størrelse: Den blir opptil syv mm lang.
Sebraedderkoppen er en mindre edderkopp som kan gjenkjennes på sin svarte kropp og hvite tverrgående striper. Sebraedderkoppen har i alt åtte øyne, der to er større enn resten, slik at den bedre kan orientere seg og jage byttet sitt.
Edderkoppen er nemlig en hoppeedderkopp som hopper på offeret sitt, fanger det med beina og senker gifttennene i det.
Sebraedderkoppen lever i skogområder, og den er aktiv om dagen. Den foretrekker solskinn, så hvis det regner, gjemmer den seg ofte bak et beskyttende nett.
Kjelleredderkopp
Kjelleredderkoppen er ikke kresen og spiser derfor også snegler, noe det ikke er mange edderkopper som gjør.
Størrelse: Kroppen blir opptil 17 mm, mens beina er omkring fem cm.
Kjelleredderkoppen har en rund bakkropp som spenner fra lysebrun til gul med mørke mønstre. Den har forholdsvis lange bein som skiftevis er mørkebrune og lysebrune.
Som navnet antyder, lever kjelleredderkoppen gjerne i mørke hulrom og ses for eksempel ofte i huler. Den jakter de på insekter den møter på, men fanger også noen ganger bytte i nett.
Kjelleredderkoppen legger opptil 300 egg i et eggnett. De er små klynger av spindelvever som henger i en tynn silketråd.
Brun husedderkopp
Brun husedderkopp legger opptil 150 lyserøde egg som vikles inn i et eggnett.
Størrelse: Den blir opptil åtte mm lang.
Brun husedderkopp er liten edderkopp med en flat og rund bakkropp som nærmest glinser som fett.
Edderkoppen har som oftest lyse tegninger på bakkroppen, men disse varierer i styrke. Det samme gjelder den karakteristiske lyse stripen som løper langs bakkroppen.
Brun husedderkopp lever både i hus og i naturen, der den fanger små insekter som forviller seg inn i nettet.
I motsetning til korsedderkoppen, som sitter og venter på bytte i midten av nettet sitt, gjemmer den seg ofte nær nettet sitt.
Svarthvit bartrespringer
Svarthvit bartrespringer finnes primært i Sør-Norge.
Størrelse: Den blir opptil seks mm lang.
Svarthvit bartrespringer er en liten edderkopp som finnes i den norske naturen. Den har en flat kropp med karakteristiske lyse og mørke tegninger, der ett på midten av bakkroppen minner om et dødningehode.
Edderkoppens utseende innebærer at den kan kamuflere seg på bark når den er på jakt. Det betyr imidlertid også at den er lett å overse i naturen.
Finnes det giftige edderkopper i Norge?
De aller fleste edderkopper i Norge produserer gift.
Imidlertid er det bare byttedyrene, for eksempel små insekter eller andre edderkopper, som har noe å frykte. Giften blant norske edderkopper er nemlig altfor svak til å gjøre skade på mennesker.
Den falske enken kan bringe gift til Norge
I takt med at klimaet blir varmere, må vi kanskje venne oss til giftigere edderkopper, som for eksempel Steatoda Nobilis – på engelsk kalt «false widow».
Det er Englands giftigste edderkopp, og den har i de siste årene blitt observert i Tyskland.
Giften fra den falske enken er ikke livstruende, men kan sammenlignes med et vepsestikk, og symptomene er blant annet hevelse, betennelse ved bittet og kvalme. Det er imidlertid noe annet i den falske enkens gifttenner som kan være farlig for mennesker.
En ny irsk studie avslører at den falske enken bærer rundt på et vell av bakterier, og tolv av dem kan gi alvorlige betennelsestilstander, for eksempel svulmende hender og sår med puss, hos mennesker. Flere av bakteriene viste faktisk motstandsdyktighet overfor vanlig antibiotika.
Forskerne slår imidlertid fast at de farlige bakteriene – foreløpig – kan slåss ned med andre former for antibiotika.
Den falske enken kan bli omkring 32 mm hvis beina telles med.
Giften fra den falske enken er ikke livstruende, men kan sammenlignes med et vepsestikk, og symptomene er blant annet hevelse, betennelse ved bittet og kvalme. Det er imidlertid noe annet i den falske enkens gifttenner som kan være farlig for mennesker.
En ny irsk studie avslører at den falske enken bærer rundt på et vell av bakterier, og tolv av dem kan gi alvorlige betennelsestilstander, for eksempel svulmende hender og sår med puss, hos mennesker. Flere av bakteriene viste faktisk motstandsdyktighet overfor vanlig antibiotika.
Forskerne slår imidlertid fast at de farlige bakteriene – foreløpig – kan slåss ned med andre former for antibiotika.
Inntil videre er det imidlertid verken farlig eller smertefullt å bli bitt av edderkopper i Norge. I verste fall er det ubehagelig på samme måte som å brenne seg på en brennesle.
Det er en håndfull edderkopper i Norge som kan bite seg gjennom huden vår. De teller blant annet:
- Stor husedderkopp
- Stor rovedderkopp
- Korsedderkopp
- Museedderkopp
Hvor store er edderkoppene i Norge?
Edderkoppene i Norge blir ikke like store som sine artsfrender i utlandet. Det er imidlertid fortsatt noen norske edderkopper som har problemer med å gjemme seg ubemerket i krokene.
Hvis man ser på beinlengde, er stor husedderkopp den største edderkoppen i Norge.
Stor husedderkopp er den edderkoppen i Norge med lengst bein.
Stor husedderkopp har bein på omkring 10 centimeter, noe som imidlertid bare er en tredjedel av størrelsen på verdens største edderkopp.
Heteropoda maxima – eller The Giant Huntsman – har nemlig bein på hele 30 centimeter.
Her er en sammenligning mellom stor husedderkopp (t.v.) og verdens største
Stor husedderkopp holder, som navnet antyder, til i hus. Den er særlig er glad i mørke og rolige omgivelser i kjellere og på loft. Møter vi den ofte.
Hvis man regner på kroppslengde, er det stor rovedderkopp som stikker av med tittelen som den største edderkoppen i Norge.
Stor rovedderkopp har en kropp på opptil to centimeter, mens stor husedderkopp bare har en kropp på omkring 1,5 centimeter.
Du kan gjenkjenne stor rovedderkopp på de lyse stripene som løper langs kropp.
I motsetning til stor husedderkopp holder stor rovedderkopp til ved elver, og sjansen for å støte på den, er derfor ganske liten.
I naturen fanger den rumpetroll og små fisker. Og da kan den dessuten dykke under vannet hvis det kommer et rovdyr forbi.
Les også om verdens giftigste edderkopper.