Effektiv drapsmaskin har utviklet seg i millioner av år
De første edderkoppartene oppsto for mer enn 300 millioner år siden, og i dag lever det over 48 000 arter på jorden. Bare Antarktis er i dag helt fri for edderkopper.
Og vi skal være glade i hagens åttebeinte seriemordere, da de reduserer antallet mygg og fluer omkring boligene våre.
Les alt om edderkopper i Norge her
I 2017 publiserte to europeiske forskere en studie av hvor mye verdens samlede bestand av edderkopper setter til livs hvert år. Resultatet var svimlende høyt – et sted mellom 400 og 800 millioner tonn insekter.






Edderkoppen er en effektiv drapsmaskin
Med følsomme sanser, klissete nett og lammende gift er edderkoppen skapt til å fange inn og avlive smådyr raskt og effektivt.
Revnet skjelett skjerper sansene
Lange sansehår på beina og mikroskopiske parallelle sprekker i edderkoppens eksoskjelett, kalt sensilier, fanger opp selv de minste berøringer, vibrasjoner og luftstrømninger.
Giftkroker bedøver og dreper offeret
Byttet blir bedøvet eller drept med gift, som sprøytes inn i offeret gjennom to kanyleformede giftkroker. Ettersom edderkopper bare kan innta flytende mat, pumper de fordøyelsesenzymer inn i byttet.
Åtte øyne gir supersyn
De fleste edderkopparter har åtte øyne og derfor et både bredt og skarpt syn. Spesiell hoppeedderkoppene har velutviklede øyne og kan vurdere avstanden til et mulig bytte på ned til en millimeter.
Spinnevorter produserer sju typer silke
Nesten alle edderkopper har tre sett spinnevorter, og mange arter kan danne sju ulike typer av silke. Trådene blir brukt i edderkoppens nett og til å spinne fast byttet når det er landet i nettet.
Kjemisk tiltrekning øker klatreevnene
Takket være puter av hår på føttene kan edderkopper klatre på alle overflater. Hårene er delt i så tynne tråder at såkalte van det Waals-bindinger oppstår mellom molekyler i edderkoppens bein og i underlaget.
En stor del av edderkoppenes suksess skal tilskrives evnen til å lage spindelvev. Spinnevortene på bakkroppen produserer i alt sju typer silke og kan spinne en tråd til ethvert formål.
Mest åpenlyse er de imponerende fangstnettene som kan ha en diameter på opptil 25 meter.
Trådene kan også brukes som matpapir, når byttedyr skal pakkes inn, spinnes til eggsekker, slik at neste generasjon er beskyttet, og til å sende ut dufthormoner i retningen av potensielle maker.
Innholdsoversikt
NETTKASTEREN

De fleste artene av nettkastende edderkopper er 1,5-2,5 centimeter lange og lever i skoger omkring ekvator.
Skremmende edderkopp regjerer i mørket
Uoppmerksomme insekter er dødsdømt når en nettkastende edderkopp dingler over dem med sitt firkantede fiskegarn.
Presisjon er helt avgjørende for edderkoppens jaktsuksess, og den konstruerer derfor et siktepunkt av små, hvite avføringsklatter. Når et insekt beveger seg over siktepunktet, strekker edderkoppen ut nettet slik at det blir to–tre ganger større. Deretter stormer den ned mot insektet og omfavner det.
Nettkasteren går på jakt om natten og mesker seg i alt fra maur og biller til sirisser og andre edderkopper. Takket være et par kjempestore øyne er nattsynene om lag tolv ganger bedre enn menneskets.
FISKEREN

Fiske er utbredt blant jaktedderkopper, som kan fange opptil seks centimeter lange fisker.
Jaktedderkopp bruker giftkroker som fiskestang
Edderkoppenes meny inneholder ikke bare insekter og annet kryp. Noen arter drar på fisketur – blant annet myredderkopper, som kravler opp på en stein i vannkanten og legger seg på lur.
Hvis en liten fisk svømmer tett forbi, hugger myredderkoppen giftkrokene sine i det uanende byttet og drar det sprellende opp av vannet.
Vil du vite mer om giftige edderkopper? Her kan du lese om verdens giftigste edderkopper.
Forskere har lenge visst at noen edderkopper kan fiske, men ny forskning viser at fenomenet er utbredt over hele verden.
336 arter av rovedderkopper og fem andre familier av vannelskende edderkoppdyr drar jevnlig på fisketur for å skaffe mat. Fiskene er typisk mindre enn edderkoppene selv og 2–6 centimeter lange.
SNIKMORDEREN

Klaffen over edderkoppens hule er ofte dekket med sand eller mose, slik at den går i et med landskapet.
Døden venter under lemmen
Fallem-edderkoppen er blant naturens mest avanserte snikjegere. Den graver en om lag 15 centimeter dyp hule som den fôrer med silke og dekker med en liten, tettvevd klaff.
Deretter spinner edderkoppen en rekke snubletråder rundt hulen og legger seg på lur like under klaffen.
Når et byttedyr berører snubletrådene, farer edderkoppen lynraskt opp av hulen, løfter forkroppen og hugger sine store, sylspisse giftkroker ned i den forbipasserende.
Giftkrokene kan bryte gjennom selv det hardeste insektskjold, og når byttet er lammet, slepes det med ned i hulen.
Sjokkgaranti: Se fallem-edderkoppen fare ut av hulen sin
De kraftig bygde fallem-edderkoppene blir omkring 4 centimeter lange og lever først og fremst i tropene.
Fallem-edderkoppen bruker mye krefter på å bygge hulen sin og blir derfor i området hele livet. Den beskyttet tilværelsen gjør fallem-edderkoppene til den klart lengstlevende edderkopparten.
Verdens eldste edderkopp var en 43 år gammel fallem-edderkopp som forskerne fulgte fra 1974 til den ble drept av en veps i 2018.
KJEVERASLEREN

Pelikanedderkoppen har en slående likhet med en stor vannfugl når den hviler sine lange kjever langs halsen.
Forlengede kjever spidder jegere
Pelikanedderkoppen bruker ikke tid på å legge spindelvevsfeller. Den oppsøker i stedet andre edderkopper og gjennomborer dem med sine forlengede kjever.
Når et bytte er innen rekkevidde av pelikanedderkoppen, hugger den fram sine forlengede kjever og spidder offeret med giftkrokene i endene.
Pelikanedderkoppen har fått navnet nettopp på grunn av de forlengede kjevene. Når edderkoppen ikke er på jakt, hviler kjevene langs halsen med giftkrokene pekende ned mot bakken, slik at edderkoppen i profil minner om en pelikan.
Om natten gjennomsøker de åttebeinte jegerne skogen for spindelvevsspor fra andre edderkopper. De lukter og føler seg fram til sikringstråder fra spindelvev. Så snart som de har fått ferten av en tråd, legger de seg på lur.
Noen venter i timevis på det helt riktige tidspunktet til å slå til, mens andre berører tråden så eieren tror den har fanget et byttedyr og kommer farende. Deretter løfter pelikanedderkoppen kjevene om lag 90 grader og hugger dem rett inn i offeret.

Med sine forlengede kjever spidder pelikanedderkoppen andre edderkopparter.
Hittil er 90 arter av pelikanedderkopper oppdaget i Sør-Afrika, Australia og Madagaskar.
Den eldste pelikanedderkoppen er funnet i en 165 millioner år gammel ravklump og ligner til forveksling dens nålevende slektninger, noe som er tegn på at jaktstrategien ikke har krevd mange justeringer.
TAUTREKKEREN

Kun hyönteinen osuu verkkoon, hämähäkki päästää irti ankkurilangasta ja kiristyneeseen verkkoon kasautunut energia vapautuu.
Spindelvev fungerer som sprettert
Den nordamerikanske edderkoppen Hyptiotes cavatus bruker seg selv og nettet sitt som en sprettert. Edderkoppen spenner ut sitt trekantede nett og holder det stramt. Når et byttedyr rammer trådene, skyter både edderkopp og nett lynraskt framover.
Hyptiotes kan holde spindelveven spent ut i timevis, mens den venter på et bytte. Ved avfyring kan vev og edderkopp akselerere med mer enn 770 m/s2, noe som er omkring 70 ganger så raskt som en Tesla Model S og om lag 80 ganger raskere enn jordens tyngdeakselerasjon.
I det øyeblikket er sprettertedderkoppen verdens raskeste edderkopp, og farten øker sannsynligheten for at byttet klistrer seg fast.
Flygende spindelvev overrumpler byttet

Edderkoppen spinner en trekant
En rekke hovedtråder utgjør nettets fundament. Mellom dem spinner edderkoppen klissete, tverrgående tråder og forbinder hovedtrådene med en ankertråd, slik at vevet former en trekant.

Nettet strammes
Edderkoppen trekker seg baklengs mot hjørnet av nettet og spenner ut trådene. Deretter klipper den over ankertråden og holder nettet som en spent fjær.

Nett og edderkopp suser mot byttet
Når et insekt treffer nettet, slipper edderkoppen ankertråden og den oppsamlede energien frigis. Avfyringen slynger både nett og edderkopp av sted mot byttet med opp mot 2,15 m/s.
Hemmeligheten bak de svimlende hastighetene ligger i vevet, som er ekstremt elastisk og derfor kan lagre store mengder spenningsenergi. For å strekke ut spindelveven rygger Hyptiotes langs en ankertråd som er forbundet til en gren, mens den trekker vevet med seg.
Bruken av akkumulert spenningsenergi til å produsere en lynrask bevegelse som overgår normale fysiologiske begrensninger, er ikke uhørt blant dyr. Lopper bruker spenningsenergi til sine enorme hopp, og sjøknelere bruker den til raske og slagkraftige slag som ødelegger skjold og skall.
De andre dyrene lader opp spenningsenergi inne i kroppen ved hjelp av muskelsammentrekninger, mens er sprettertedderkoppen den eneste som, akkurat som mennesker, akkumulerer energi i eksterne instrumenter for å øke kraften.
MESTERHOPPEREN

Bakbeina strekkes med stor kraft og skyter hoppeedderkoppen av sted med opptil 80 km/t.
Eksplosiv snikmorder hopper 25 kroppslengder
Hoppeedderkopper har stort sett avskaffet alle former for nett og tråder – bortsett fra en livline som de alltid sikrer seg med. I stedet har de utviklet et av dyreverdenens mest eksplosive og overraskende bakholdsangrep.
Med en lengde på om lag 10 mm er hoppeedderkoppene små, spretne dyr som patruljerer blant annet murer og trestammer. Når edderkoppens store øyne har fått øye på et byttedyr, stopper den opp.
Som en katt sniker den seg langsomt nærmere, før den angriper med et enkelt lynraskt hopp, slik at den lander på toppen av det intetanende offeret.
Noen arter av hoppeedderkopper kan hoppe opptil 25 kroppslengder og har så mye kontroll over spranget at de kan utføre det mens de sitter på en loddrett flate.
COWBOYEN

Bolaedderkoppen er oppkalt etter det argentinske kastevåpenet bola, som består av tau med skinnposer fylt med steiner i endene.
Lassosvingende edderkopp oser av sex
Bolaedderkoppen bruker hele dagen kamuflert som en fugleskitt på et blad, men når mørket faller på, viser den evnene sine som cowboy.
På undersiden av bladet spinner edderkoppen først en sikringstråd og trekker deretter en kraftig tråd ut av spinnevortene med bakbeina sine. Ved enden av tråden sitter en klebrig kule som fungerer som en liten lasso.
Bolaedderkoppen henger med lassoen i det ene beinet og kan kaste den med forbløffende hastighet og presisjon. For å lokke bytte til etterligner edderkopp hunnmøllens feromoner.
Den flybårne sexlukten er uimotståelig for hannmøll, og når de svermer tett nok på, svinger bolaedderkoppen sin klistrede lasso og haler inn fangsten.
**Vil du vite mer om verdens kanskje mest ikoniske edderkopp? Her kan du lese den svarte enken.
Se bolaedderkoppen dra møll i døden
Bolaedderkoppen er en grådig jeger og bruker et utvalg av feromoner for å lokke ulike arter av nattsvermere innen rekkevidde.