Edderkoppen er skapt til mord

En stor del av edderkoppenes suksess skal tilskrives evnen til å lage spindelvev. Spinnevortene på bakkroppen produserer i alt sju typer silke og kan spinne en tråd til ethvert formål.

Mest åpenlyse er de imponerende fangstnettene som kan ha en diameter på opptil 25 meter.

Trådene kan også brukes som matpapir, når byttedyr skal pakkes inn, spinnes til eggsekker, slik at neste generasjon er beskyttet, og til å sende ut dufthormoner i retningen av potensielle maker.

Skremmende edderkopp regjerer i mørket

Uoppmerksomme insekter er dødsdømt når en nettkastende edderkopp dingler over dem med sitt firkantede fiskegarn.

Presisjon er helt avgjørende for edderkoppens jaktsuksess, og den konstruerer derfor et siktepunkt av små, hvite avføringsklatter. Når et insekt beveger seg over siktepunktet, strekker edderkoppen ut nettet slik at det blir to–tre ganger større. Deretter stormer den ned mot insektet og omfavner det.

Nettkasteren går på jakt om natten og mesker seg i alt fra maur og biller til sirisser og andre edderkopper. Takket være et par kjempestore øyne er nattsynene om lag tolv ganger bedre enn menneskets.

Jaktedderkopp bruker giftkroker som fiskestang

Edderkoppenes meny inneholder ikke bare insekter og annet kryp. Noen arter drar på fisketur – blant annet myredderkopper, som kravler opp på en stein i vannkanten og legger seg på lur.

Hvis en liten fisk svømmer tett forbi, hugger myredderkoppen giftkrokene sine i det uanende byttet og drar det sprellende opp av vannet.

Vil du vite mer om giftige edderkopper? Her kan du lese om verdens giftigste edderkopper.

Forskere har lenge visst at noen edderkopper kan fiske, men ny forskning viser at fenomenet er utbredt over hele verden.

336 arter av rovedderkopper og fem andre familier av vannelskende edderkoppdyr drar jevnlig på fisketur for å skaffe mat. Fiskene er typisk mindre enn edderkoppene selv og 2–6 centimeter lange.

Døden venter under lemmen

Fallem-edderkoppen er blant naturens mest avanserte snikjegere. Den graver en om lag 15 centimeter dyp hule som den fôrer med silke og dekker med en liten, tettvevd klaff.

Deretter spinner edderkoppen en rekke snubletråder rundt hulen og legger seg på lur like under klaffen.

Når et byttedyr berører snubletrådene, farer edderkoppen lynraskt opp av hulen, løfter forkroppen og hugger sine store, sylspisse giftkroker ned i den forbipasserende.

Giftkrokene kan bryte gjennom selv det hardeste insektskjold, og når byttet er lammet, slepes det med ned i hulen.

Sjokkgaranti: Se fallem-edderkoppen fare ut av hulen sin

Fallem-edderkoppen bruker mye krefter på å bygge hulen sin og blir derfor i området hele livet. Den beskyttet tilværelsen gjør fallem-edderkoppene til den klart lengstlevende edderkopparten.

Verdens eldste edderkopp var en 43 år gammel fallem-edderkopp som forskerne fulgte fra 1974 til den ble drept av en veps i 2018.

Forlengede kjever spidder jegere

Pelikanedderkoppen bruker ikke tid på å legge spindelvevsfeller. Den oppsøker i stedet andre edderkopper og gjennomborer dem med sine forlengede kjever.

Når et bytte er innen rekkevidde av pelikanedderkoppen, hugger den fram sine forlengede kjever og spidder offeret med giftkrokene i endene.

Pelikanedderkoppen har fått navnet nettopp på grunn av de forlengede kjevene. Når edderkoppen ikke er på jakt, hviler kjevene langs halsen med giftkrokene pekende ned mot bakken, slik at edderkoppen i profil minner om en pelikan.

Om natten gjennomsøker de åttebeinte jegerne skogen for spindelvevsspor fra andre edderkopper. De lukter og føler seg fram til sikringstråder fra spindelvev. Så snart som de har fått ferten av en tråd, legger de seg på lur.

Noen venter i timevis på det helt riktige tidspunktet til å slå til, mens andre berører tråden så eieren tror den har fanget et byttedyr og kommer farende. Deretter løfter pelikanedderkoppen kjevene om lag 90 grader og hugger dem rett inn i offeret.

Hittil er 90 arter av pelikanedderkopper oppdaget i Sør-Afrika, Australia og Madagaskar.

Den eldste pelikanedderkoppen er funnet i en 165 millioner år gammel ravklump og ligner til forveksling dens nålevende slektninger, noe som er tegn på at jaktstrategien ikke har krevd mange justeringer.

Spindelvev fungerer som sprettert

Den nordamerikanske edderkoppen Hyptiotes cavatus bruker seg selv og nettet sitt som en sprettert. Edderkoppen spenner ut sitt trekantede nett og holder det stramt. Når et byttedyr rammer trådene, skyter både edderkopp og nett lynraskt framover.

Hyptiotes kan holde spindelveven spent ut i timevis, mens den venter på et bytte. Ved avfyring kan vev og edderkopp akselerere med mer enn 770 m/s2, noe som er omkring 70 ganger så raskt som en Tesla Model S og om lag 80 ganger raskere enn jordens tyngdeakselerasjon.

I det øyeblikket er sprettertedderkoppen verdens raskeste edderkopp, og farten øker sannsynligheten for at byttet klistrer seg fast.

Hemmeligheten bak de svimlende hastighetene ligger i vevet, som er ekstremt elastisk og derfor kan lagre store mengder spenningsenergi. For å strekke ut spindelveven rygger Hyptiotes langs en ankertråd som er forbundet til en gren, mens den trekker vevet med seg.

Bruken av akkumulert spenningsenergi til å produsere en lynrask bevegelse som overgår normale fysiologiske begrensninger, er ikke uhørt blant dyr. Lopper bruker spenningsenergi til sine enorme hopp, og sjøknelere bruker den til raske og slagkraftige slag som ødelegger skjold og skall.

De andre dyrene lader opp spenningsenergi inne i kroppen ved hjelp av muskelsammentrekninger, mens er sprettertedderkoppen den eneste som, akkurat som mennesker, akkumulerer energi i eksterne instrumenter for å øke kraften.

Eksplosiv snikmorder hopper 25 kroppslengder

Hoppeedderkopper har stort sett avskaffet alle former for nett og tråder – bortsett fra en livline som de alltid sikrer seg med. I stedet har de utviklet et av dyreverdenens mest eksplosive og overraskende bakholdsangrep.

Med en lengde på om lag 10 mm er hoppeedderkoppene små, spretne dyr som patruljerer blant annet murer og trestammer. Når edderkoppens store øyne har fått øye på et byttedyr, stopper den opp.

Som en katt sniker den seg langsomt nærmere, før den angriper med et enkelt lynraskt hopp, slik at den lander på toppen av det intetanende offeret.

Noen arter av hoppeedderkopper kan hoppe opptil 25 kroppslengder og har så mye kontroll over spranget at de kan utføre det mens de sitter på en loddrett flate.

Lassosvingende edderkopp oser av sex

Bolaedderkoppen bruker hele dagen kamuflert som en fugleskitt på et blad, men når mørket faller på, viser den evnene sine som cowboy.

På undersiden av bladet spinner edderkoppen først en sikringstråd og trekker deretter en kraftig tråd ut av spinnevortene med bakbeina sine. Ved enden av tråden sitter en klebrig kule som fungerer som en liten lasso.

Bolaedderkoppen henger med lassoen i det ene beinet og kan kaste den med forbløffende hastighet og presisjon. For å lokke bytte til etterligner edderkopp hunnmøllens feromoner.

Den flybårne sexlukten er uimotståelig for hannmøll, og når de svermer tett nok på, svinger bolaedderkoppen sin klistrede lasso og haler inn fangsten.

**Vil du vite mer om verdens kanskje mest ikoniske edderkopp? Her kan du lese den svarte enken.

Se bolaedderkoppen dra møll i døden