Dyrene sover seg til suksess
Byttedyr må nøye seg med raske lurer.
Selen havert har noen av de korteste lurene i dyreriket. De kan vare i 90 sekunder. Til gjengjeld sover den mange ganger i løpet av døgnet. De korteste lurene tar selen når den sover under vann, der den har flere fiender enn på land.
Mor og unge trosser strømmen hånd i hånd.
Havoteren sover mens de flyter på ryggen. For at ungene ikke skal drive vekk fra mødrene sine, holder de hverandre i potene. Voksne otre hekter seg fast til for eksempel tang eller sjøgress, som de bruker som et slags anker.
Trekkfugler sover i lufta for å unngå farlige landinger.
Tårnseileren holder seg uten problemer på vingene ti måneder av gangen, og den lille trekkfuglen lander bare for å legge eggene sine. Det er tryggere i lufta for fuglen, som har problemer med å lette og lande. Tårnseileren sover i lufta med én hjernehalvdel aktiv av gangen og holder seg dermed våken og oppmerksom, selv når den hviler seg.
Slumrer i optimal fluktposisjon.
Flaggermus har ikke løftekraft nok til å lette fra bakken og må i stedet utnytte tyngdekraften og kaste seg ut fra et høyt punkt. Når flaggermusen sover med hodet ned, er det for å komme seg raskt i lufta hvis det er fare på ferde. Sener i flaggermusens klør sørger for at dyret ikke slipper grepet i søvne.
Savannens kjemper legger seg bare hver fjerde dag.
Ville elefanter kan låse kneleddene og sove stående – akkurat som kuer og hester. Men for å komme inn i den dype REM-søvnen som de fleste pattedyr trenger, må elefantene legge seg ned hver tredje til fjerde dag. REM-søvn er forbundet med lagring av minner.
Sovevakter passer på flokken.
Stokkender står på en lang rekke når de sover, men det er ikke alle som hviler seg like mye: De ytterste i rekken sover bare med den ene hjernehalvdelen og har derfor alltid det ene øyet åpent. Hvis det er fare på ferde, skriker vaktpostene opp og vekker de andre.
Havets giganter sover vertikalt.
Jordas største rovdyr sover i flokker på fem til seks hvaler, som driver rundt med strømmen rett under havoverflaten. Søvnen foregår loddrett, men ingen vet hvorfor. Én forklaring kan være at hvalene føler seg trygge på den måten.
