Øyestikkeren har 80 000 øyne
Guldsmedens øjne fylder det meste af insektets hoved og har den mest avancerede udgave af et sammensat syn. Og med god grund: Hvert af de to store øjne består af op til 40.000 små enkeltøjne. De rekordmange øjne giver guldsmeden det skarpeste syn af alle insekter, og det har den behov for.
Guldsmeden er også en af insektverdenens hurtigste flyvere, og hvis den skal have en chance for at opdage og fange et bytte i forbifarten, har den brug for et hurtigtopfattende syn. Til den opgave er de sammensatte øjne perfekte.
Øyestikkerens øyne fyller det meste av insektets hode og har den mest avanserte utgaven av syn basert på fasettøyne. Og med god grunn: Hvert av de to store øynene består av opptil 40 000 små enkeltøyne. Det gir øyestikkeren det skarpeste synet av alle insekter, og det har det behovet for.
Øyestikkeren er også et av insektverdenens raskeste flyvere, og hvis den skal ha en sjanse for å oppdage og fange et bytte i forbifarten, trenger den et syn som fungerer raskt. Til den oppgaven er fasettøynene perfekte.
Hver fasett i øyestikkerens øyne har en linse som fokuserer lyset og danner et bilde. Via nervefibrene settes de sammen i hjernen til en samlet gjengivelse.
Den store fordelen ved fasettøyne er at det er ekstremt følsomme overfor bevegelse. Hvert bilde øyestikkeren ser, er satt sammen av 80 000 små bilder, og hvis noe beveger bare littegrann på seg i et av bildene, er det nok til at den kan fange det opp. Den kan faktisk bevege hodet sitt i alle retninger og har derfor ingen dødvinkler.
Kjempeblekksprutens øyne ser rovdyr i det mørke havet
Store og avanserte øyne advarer kjempeblekkspruter om fiender i farvannet.
Kjempeblekkspruter lever i dyphavets stummende mørke og har løst lysproblemet ved å utvikle ekstremt store øyne. Et typisk øye har en diameter på omkring 30 centimeter, noe som er større enn en fotball.
Tross størrelsen samler ikke øyet inn nok lys til at blekksprutene kan finne små dyr på de dybdene der de normalt befinner seg.
Avanserte øyne viser vei i dyphavets mørke
Kjempeblekksprutenes øyne er avanserte og oppfatter selv små bevegelser i mørke.
Effektiv oppsamling
Med en diameter på 30 cm har øyet en netthinne på størrelse med et A3-papir og dermed en enorm lysoppsamling.
Kuleformet linse
Linsen til blekksprutene er nærmest kuleformet, og fokuserer ved å flytte linsen fram og tilbake.
Polarisert lys
Øyet oppfatter polarisert lys i stedet for farger, noe som ensretter svingningene i lysbølgene som fanges inn.
Flere fokuspunkter
Blekkspruters øyne har flere fokuspunkter, noe som setter i stand dem til raskt å fange opp bevegelser.
Ingen dødvinkler
De lysfølsomme cellene i øyet peker mot linsen, slik at blekksprutene ikke har noen blinde flekker i øynene.
Til gjengjeld kan blekksprutene se større dyr, slik at de kan registrere både artsfrender og de få fiendene, blant annet de nesten 20 meter lange spermhvalene.
Lysforsterker hjelper katter med å se i mørke
Kattens øyne har et spesielt lag som reflekterer de mest lysfølsomme cellene. Det gir dem et formidabelt nattsyn.
Uansett hvor lysfølsomme et øynene til et nattdyr er, kan de ikke være 100 prosent effektive. Litt av lyset går rett og slett gjennom øyet uten å treffe de lysfølsomme cellene. Derfor har mange dyr utviklet et reflekterende lag bakerst i øyet. Hos virveldyr kalles det tapetum lucidum.
Når lyset trenger gjennom øyets netthinne (oransje), møter det tapetum lucidum (gul), som reflekterer det tilbake til netthinnen, slik at den kan fange det opp i andre omgang.
Hvis lys passerer gennem nethinden, rammer det laget bagerst i øjet og reflekteres, så de lysfølsomme celler får en chance mere. Det nedsætter synsskarpheden en del, men er alligevel af stor værdi for så forskellige dyr som katte og hajer.
Reflekslaget er grunden til det velkendte fænomen, at mange dyrs øjne tilsyneladene lyser i mørke. Katten er det klassiske eksempel, men fænomenet findes også hos fx natsværmere.
Klegg ser verden i striper
Falkeblikket viser musens urin
Tårnfalken er ekspert på å sveve i luften mens den leter etter mus på bakken. Når byttet er funnet, dykker falken i et lynraskt angrep og slår klørne i offeret sitt. Inntil nylig har biologer trodd at rovfuglen kan finne fram til musene fordi den kan sen dem fra luften.
Men nå har forskere funnet ut at tårnfalkens øyne kan se den ultrafiolette delen av fargespektrumet, og at musenes avføring og særlig urinen lyser veldig sterkt opp i UV-lys.
Reseptorer ser UV-lys
Reiser gjennom øyet
Lyset kommer inn gjennom linsen og blir fokusert på netthinnen bakerst i øyet.
Fanger opp UV-lys
De spesialiserte lysfølsomme cellene fanger opp både UV-lys og synlig lys. Cellene sender signalet videre til synsnerven.
Urin blir synlig
Synsnerven sender beskjed til fuglens hjerne, som fortolker signalene og danner et bilde som også inneholder UV-lys.
Tårnfalken har flere lysfølsomme celler i øynene enn mennesker, og den er spesialist på å fange opp ulike bølgelengder. Når tårnfalken ser ned over landskapet, fanger noen av cellene opp det lysende sporet på bakken, som avslører hvor musene har vært.
Jo friskere sporene av urin er, desto kraftigere lyser de opp. Dermed kan falken regne ut hvilke områder det er størst sannsynlighet for å fange seg et måltid.
Store øyne gir ape nattsyn
Spøkelsesapens øyne er så store at det ikke er mulig for den å bevege dem.
Selv om den sørøstasiatiske spøkelsesapen bare er 10–15 centimeter høy, er den ualminnelig velutrustet når det gjelder syn: Øynene kan bli opptil to centimeter og fyller det meste av det lille dyrets hode.
De kan ikke beveges, for det er ganske enkelt ikke plass bak øynene til de musklene som skal til for å styre bevegelsen. Øynenes størrelse skyldes at spøkelsesapen er et nattdyr.
Jo større et øye er, desto mer lys kan det fange inn fra de mørke omgivelsene, og apens øyne er så store at den nesten kan se normalt selv om det er natt.
Samtidig krever ekstra store øyne at en viktig del av apens hjerne blir reservert til å behandle synsinntrykkene fra øynene synsnerver.
Øyne holder vakt over og under vann
Firøyefisken holder oppsyn både i vannet og i luften.
Mange dyr er tilpasset å fungere i to miljøer – for eksempel luft og vann – men de færreste kan leve i begge samtidig. Den lyse firøyefisken lever i sjøer og elver i Mellom-Amerika og har fått navnet sitt fordi øynene er delt i to.
Den har ovale linser som er delt av en vannrett pigmentstripe. Lys fra de to delene av øyet rammer hver sin netthinne, slik at fisken kan danne to ulike bilder samtidig.
Fisken svømmer alltid med øynene i vannoverflaten, slik at den kan holde øye med hva som skjer både over og under vannet.
