Selvmordsbomberen
Insektbombe beskytter familien
Ertebladlusen er en dyktig kjemiker og kan lynraskt brygge en bombe i sitt indre.
- Årsak: forsvar av artsfeller
- Metode: eksplosjon
Den lille ertebladlusen er en lekkerbisken for blant annet marihøner. Derfor lever den ofte i symbiose med maur som gir beskyttelse mot betaling i form av sukkerholdig honningdugg som bladlusen skiller ut. Bladlusene har imidlertid et våpen som er enda kraftigere enn kjevene og maursyren til maurene.
Når en koloni av bladlus blir angrepet, kan ett individ treffe en heroisk beslutning og forvandle seg til en selvmordsbombe. Så snart marihøna kommer innen rekkevidde, eksploderer bladlusen med en så voldsom kraft at fienden, som er mange ganger større, blir slynget langt unna kolonien.
Bladlusens eksplosjon kan også skje etter at den har blitt spist og på den måten påføre angriperen størst mulig skade.
Drukningsdøden
Delfin druknet sorgen
Selvmord virket som eneste utvei for en ulykkelig delfin som mistet sin beste menneskevenn.
- Årsak: sorg
- Metode: drukning
En av de underligste beretningene om selvmord hos høyerestående dyr handler om delfinen Peter, som i 1965 deltok i et eksperiment om kommunikasjon med andre arter.
Under forsøkene bodde Peter sammen med forskeren Margaret Howe Lovatt, som han ble tett knyttet til. Men etter et halvt år forsvant finansieringen, og Peter ble skilt fra menneskevennen sin og overført til Miami.
Noen få uker senere la han seg på bunnen av bassenget sitt og nektet å puste.
Mennesker kan ikke begå selvmord ved å holde pusten, siden vi ikke har full kontroll over åndedrettet, men hos delfiner er det å puste en bevisst handling. Delfiner kan derfor ikke bedøves – og de kan velge nøyaktig hvilket åndedrag som er det siste.
Martyrdøden
Selvoppofrelse gjør maksimal skade
Biens våpen er en giftbrodd med en utforming som gjør at insektet ikke overlever å stikke.
- Årsak: forsvar av bolet
- Metode: giftangrep
Bier stikker som forsvar og er mest aggressive med brodden hvis de opplever at dronningen er truet.
Har du blitt stukket av en honningbie, vet du at brodden sitter fast i huden. Det gjør den på grunn av mothakene. Hvis du forsøker å børste bort bien, og det er jo naturlig, blir bien revet i stykker, noe som dreper den.
Men det var ikke forgjeves. Brodden har nemlig en rekke tekniske finesser som skal gjøre så mye skade som mulig.
I tillegg til mothakene, som gjør brodden vanskelig å fjerne, er selve giftsekken utstyrt med en egen liten muskelpumpe som fortsetter å presse gift gjennom spissen. Faktisk aktiveres pumpen først når den blir revet ut av kroppen på bien slik at nerveforbindelsene brytes.
Utenpå brodden sitter det dessuten to små kniver som kan bevege seg fram og tilbake. Når bien har stukket, trykker den brodden dypere og dypere ned i huden din. Dermed rekker brodden å pumpe så mye gift som mulig inn i såret.
Sist, men ikke minst blir et sett kjertler trukket ut av biens kropp sammen med brodden. Kjertlene inneholder et duftstoff som tiltrekker seg biens opphissede artsfeller.
Myten
Gnager fikk ufortjent selvmordsrykte
**Lemenets rykte som selvmorder dukket opp på 1700-tallet. Senere blåste Disney myten opp enda mer.
- Årsak: ingen
- Metode: ulykke/drap
Ifølge en seiglivet myte begår lemen selvmord ved å kaste seg fra fjellsider og ned i innsjøer eller elver i samlet flokk. Riktignok dukker det opp en ekstra stor årgang hvert tredje eller fjerde år som setter i gang massevandringer, men selvmord er det ikke.
Siden lemen kan svømme, har de ikke noe problem med å hoppe i vannet hvis de møter elver eller innsjøer på veien. Mer kritisk er det når de søker inn mot bebodde områder, der mange blir drept av biler.
Hvordan myten om lemenselvmord oppsto, er usikkert. Den ble voldsomt forsterket da Disney-ansatte i 1958 dyttet lemen i døden for å få dramatiske bilder til filmen White Wilderness.