Shutterstock

Dødelig gift massakrerte Botswanas elefanter

Elefanter falt som fluer på savannen i Botswana i sommer. Nå har en studie utpekt en forklaring på den mystiske massedøden.

Mer enn 330 elefanter døde i sommer under mystiske omstendigheter på savanne i Botswana i det sørlige Afrika.

Forklaringene har hittil pekt i øst og vest – fra krypskyting og forgiftning til Covid-19 og 5G.

Nå mener landets myndigheter imidlertid å ha funnet dødsårsaken i form av blågrønnalger, som kan forvandle vann til gift i de vannhullene som mange av de døde elefantene ble funnet tett på.

Bakteriers fotosyntese frigir gift

Blågrønnalgene heter egentlig cyanobakterier, hvis mer enn 200 slektsmedlemmer finnes overalt i verdens sjøer, elver og hav.

I perioder med høye temperaturer og økt næring – for eksempel fosfor og nitrogen fra for eksempel landbruk eller dyreliv i sjøen – kan det skje en oppblomstring av cyanobakteriene, også kalt vannblomst.

Bakteriene oppfører seg som en plante og omsetter CO2 til oksygen gjennom fotosyntese.

Cyanobakterier er verdensmestre i fotosyntese

Cyanobakteriene foretar fotosyntese akkurat som plantene, men de har forbedret metoden og kan utnytte begrenset CO2 opptil tusen ganger bedre.

© Claus Lunau

1. Pumper inn CO2

Cyanobakteriene har utviklet transportmolekyler i celleveggen (grønn sirkel), som aktivt pumper inn i dem både CO2 og bikarbonat (rød sirkel). På den måten kan bakteriene ta opp mye mer CO2 enn plantene.

© Claus Lunau

2. Stenger oksygenet ute

Rubiscoenzymet, som omgjør CO2 til karbonforbindelser, er skjult i avstengte rom, såkalte karboksysomer (rød sirkel), der oksygenet (blå pil midt på) ikke kan sive inn og forstyrre fotosyntesen.

© Claus Lunau

3. Holder på CO2

Anhydraseenzymet (rød sirkel), som omdanner bikarbonat til vanlig CO2, er skjult inne i karboksysomet, slik at bakterien kan bygge opp et lager av bikarbonat utenfor og omdanne det til vanlig CO2 etter behov. Dermed går ikke noe CO2 til spille. Den opphopede CO2 omdannes til sukkerstoffer til bakteriene (grønn sirkel), og oksygen frigis som restprodukt.

Cyanobakterienes fotosyntese danner sukkerstoffer som de lever av i vekstfasen sin. Et biprodukt i prosessen er giftstoffer som frigis til vannet når bakteriene dør.

Typisk blir giften fortynnet, men i perioder med oppblomstring kan giften hope seg opp. Slik har vannet i de botswanske vannhullene antagelig blitt forgiftet.

Ulike blågrønnalger produserer ulike giftstoffer som enten:

  • dreper på få timer ved å ødelegge leveren, eller
  • dreper på minutter ved å lamme åndedrettet med nervegift.

Les også om verdens giftigste stoffer.

Slik dreper cyanobakterienes gift:

Elefanters solodød vekker fortsatt undring

Hele mysteriet er imidlertid ikke oppklart: Inntil videre er det fortsatt uvisst akkurat hvilken blågrønnalge og gift som tok livet av elefantene.

Studien kan heller ikke avgjøre hvorfor elefantene døde, mens andre dyr, som også drakk av vannhullene, overlevde.

Én mulig forklaring kan være at elefantenes snabel stikker dypere i vannet, der opphopningen av giftstoffer er høyere. Én annen kan være at elefantene drikker mer enn andre dyr.

Om lag 130.000 elefanter, eller en tredjedel av alle Afrikas individer, lever i Botswana. Massedøden truer dermed ikke bestanden i landet, men i andre land kunne tapet av over 300 individer være en katastrofe i konserveringsarbeidet.

Klimaendringer gjør at giftproduserende cyanobakterier oftere blomstrer i vannhull. Den fulle forklaringen er derfor viktig for å kunne imøtekomme lignende situasjoner i framtiden.