Zombiemyre

Dødens dukkeførere gjør oss til slaver

Med kjemiske cocktailer inntar de vertsdyrenes hjerner. De utnytter ofrene nådeløst som transportmidler, spiskammers eller ­livvakter i kampen for at sikre egen overlevelse. Naturen vrimler av parasitter. Og mennesker går ikke fri.

Med kjemiske cocktailer inntar de vertsdyrenes hjerner. De utnytter ofrene nådeløst som transportmidler, spiskammers eller ­livvakter i kampen for at sikre egen overlevelse. Naturen vrimler av parasitter. Og mennesker går ikke fri.

Unknown

Vi har alle vært i kontakt med parasitter, enten vi merker det eller ikke.

Lusekam, flått-sjekk og malaria-vaksiner er tiltak for for å beskytte oss mot de snyltende vesnene. For alle – dyr som mennesker – kan blive en det neste offeret til parasittene.

Her får du ni av de verste parasitter i verden:

Vi smittes av parasitt på avveier

Toxoplasma

Toxoplasma ender i hjernen på mange mennesker.

© Ke Hu and John Murray/PLoS

Når Toxoplasma gondii ender i mennesker, påvirker den vår atferd. Men faktisk må parasitten gjennom en katt for å gjennomføre sin livssyklus.

Den har overhodet ikke noe å gjøre i mennesker. Parasitten Toxoplasma gondiis livssyklus utspiller seg nemlig i mus og katter. Mus spiser kattens etterlatenskaper, og på den måten smittes de med parasitten.

Den setter seg i hjernens følelsessenter og får musene til å miste frykten for katter, noe som gjør dem til et lett måltid for katter – og dermed kan parasittens syklus begynne forfra.

Når parasitten ender i mennesker, er det en blindgate, men den endrer likevel vår atferd og påvirker oss muligens til å begå selvmord.

Marihøner er snyltevepsens livvakter

Etter å ha spist av vertens innvoller spinner snyltevepslarven en puppe mellom bena på dyret og forvandler marihønen til en viljeløs livvakt.

Et lammende stikk fra snyltevepsen gjør marihønen til en viljeløs slave. Etter å ha bedøvet offeret legger vepsen et egg inne i kroppen til marihønen.

Egget klekkes og blir til en glupsk larve som stiller sulten ved å spise marihønen innenfra. Larven velger imidlertid menyen med omhu.

For å sikre fremtiden må larven holde verten i live, slik at den unngår å spise vitale organer og mesker seg med fett i stedet.

Når larven har spist nok til å forpuppe seg, gnager den seg vei ut gjennom buken på marihønen. Der spinner den en silkepuppe mellom bena på marihønen og går til ro.

Er marihønen blant de 30–40 prosent av vertene som overlever parasittens behandling, vil den nå fungere som en fiksert livvakt som sparker bort fiender med bena – sammen med egget har vepsen nemlig sprøytet et virus inn i marihønen. Viruset gir larven kontroll over hjernen og bena til verten.

Forsøk har vist at larven har vesentlig større sjanser for å overleve til voksenstadiet hvis den har en levende livvakt.

Sirisss kaster seg ut i selvmordsaksjon

Hestehårsormen i en græshoppe
© D. Andreas Schmidt-Rhaesa

Sirissen kan ikke svømme, men med en taglorm som herre manipuleres den til å hoppe i nærmeste vannpytt.

Larver fra taglormen Paragordius varius trives godt inne i den varme kroppen hos sirisser. Men en voksen taglorm trenger vann for å formere seg. Derfor manipulerer den verten til å ta en dødelig badetur.

Taglormen sniker seg inn i kroppen til verten gjennom insektåtsler som sirissen lever av. Inne i verten utløser parasitten stoffer som tvinger sirissens hjerne til å tiltrekkes av lys.

Om natten reflekteres lyset fra Månen i dammer, bekker og pytter, og i sin viljeløse tilstand vasser sirissen trollbundet ut i vannet.

Fuktigheten er ormens tegn til å bryte ut av verten, som til gjengjeld lider drukningsdøden.

Følehorn blir mangefarget lokkemat

En flatorm får sneglens følehorn til å ligne en mark for å lokke til seg sultne fugler.

Med følehornene infisert av flatormer kryper sneglen direkte mot rovdyrenes gap.

Larver fra taglormen Paragordius varius trives godt inne i den varme kroppen hos sirisser. Men en voksen taglorm trenger vann for å formere seg. Derfor manipulerer den verten til å ta en dødelig badetur.

Taglormen sniker seg inn i kroppen til verten gjennom insektåtsler som sirissen lever av. Inne i verten utløser parasitten stoffer som tvinger sirissens hjerne til å tiltrekkes av lys.

Om natten reflekteres lyset fra Månen i dammer, bekker og pytter, og i sin viljeløse tilstand vasser sirissen trollbundet ut i vannet.

Fuktigheten er ormens tegn til å bryte ut av verten, som til gjengjeld lider drukningsdøden.

Maur trekker parasittvåpen mot zombiesopp

Den modne soppen sprer sporer fra blomsten i hodet på mauren nede på skogbunnen, der andre maur blir infisert.

© Shutterstock

Et angrep fra parasittsoppen åmeklubbe kan legge en maurkoloni i ruiner. Soppen forvandler maurene til zombier før de mister livet, og fra maurens grav sprer åmeklubben sporene sine. Men en annen sopp kommer maurkolonien til unnsetning – en såkalt hyperparasitt.

Soppen Ophiocordyceps unilateralis infiserer maur og bryter langsomt ned maurens organer uten å skade mauren.

Men når soppen er kjønnsmoden, frigir den en LSD-lignende gift i maurhjernen og overtar kontrollen over maurens vilje.

Zombiemauren forlater tuen og biter seg fast i et blad 25 cm over bakken på et sted der tuens innbyggere ofte passerer.

Det eneste som er igjen av mauren, er nå det ytre skallet samt kjevemusklene, som holder mauren fast til bladet.

Få dager etter skyter soppens formeringsorganer ut av hodet på mauren, og sporer drysser ned på de travle og intetanende maurene på skogbunnen.

Hyperparasittens motangrep kommer likevel åmeklubben til gode og er kanskje avgjørende for dens overlevelse.

Når hyperparasitten hindrer at hele maurkolonien smittes og dør, skaper den samtidig balanse slik at åmeklubben fortsatt har levende vertsdyr å bosette seg i. Uten maur ville det ikke ha eksistert noen åmeklubbe.

Manipulert sommerfugllarve spinner sin egen dødsdom

Selv om larven er nesten død, forsvarer den parasittens pupper.

Kålsommerfugllarven beskytter snyltevepsens pupper med sitt liv.

Snyltevepsen Cotesia glomerata legger sine egg i kålsommerfugllarven, der de klekkes. Etter at parasittene har gasset seg så fete på larvefett at de er på størrelse med riskorn, gnager de seg vei ut gjennom huden på larven.

På forhånd har de manipulert hjernen til verten. Yngelen spinner sine pupper, men for å få ytterligere beskyttelse får de larven til å spinne ut silke over dem.

Larven setter seg på puppene med løftet hode, klar til å jage bort fiender. Utmattet av jobben som vakt, faller kålsommerfugllarven til slutt sammen og dør av sult.

Bærkostyme lokker fugler

Kæmpemyren Cephalotes atratus inficeret med rundormen Myrmeconema neotropicum

En søramerikansk rundorm får kjempemaur til å ligne bær – og fuglene lokkes til å spise dem.

© S. Yanoviak/University of Arkansas/NSF

Ingen er bedre til å spre eggene fra rundormen enn fugler. Trikset for å bane seg vei til en fuglemage er å krype inn i en maur og få den til å ligne fuglemat.

En fugleskitt er et lekkert måltid for en maur. Men måltidet kan vise seg å bli fatalt.

Noe i fugleskitten får maurens bakkropp til å svulme opp til en rød kule, som umiskjennelig ligner de saftige røde bærene som vokser høyt oppe i jungeltrærne der maurene bor.

Samtidig stritter bakpartiet oppover. Forvandlingen tjener som lokkemat for jungelens fugler, som normalt ikke spiser maur, men gjerne bær.

Den fatale fugleskitten inneholder rundormen Myrmeconema neotropicums avkom, som trives best i fugler.

Når mauren spiser avkommet, legger parasitten egg inne i maurens kropp. Hundrevis av egg samles i bakkroppen og får den til å svulme slik at parasitten kan komme tilbake til en fuglekropp.

Forgiftet edderkopp fanget i eget spindelvev

Hvis en drektig snylteveps støter på en edderkopp som allerede bærer på en larve, dreper hun omgående den fremmede yngelen og limer fast sitt eget avkom i stedet.

Ved hjelp av en spesiell kjemisk mikstur utnytter snyltevepslarver edderkopper som verter til å spinne et passende puppeskjul.

Når en edderkopp finner en tilsynelatende død snylteveps og dermed et måltid i spindel­vevet, kan den få seg en stygg overraskelse.

Måltidet kan vise seg å være en levende vepsehunn av arten Hymenoepimecis argyraphaga, som ikke er død. I et overraskelsesangrep gjennomborer vepsen edderkoppen med brodden og lammer den i opp mot ti minutter.

Lammelsen gir vepsen mulighet til å lime fast egget sitt på edderkoppen, som må se en skjebne som slave i øynene.

Etter få dager klekkes egget, og den sultne ungen gnager hull i edderkoppen slik at den får tilgang til mat – edderkoppens blod.

Da edderkoppen ble stukket, sendte vepsen også en gift inn i kroppen på den – en gift som tar kontroll over edderkoppen når larven er klar til å forpuppe seg.

Edderkoppen river i stykker sitt eget spindelvev og spinner i stedet et mønster som passer til å feste puppen fra en snyltevepslarve i.

Verten faller død om, og larven slurper i seg et siste måltid før den forpupper seg mens den henger i spinnet, langt fra sultne rovdyr.

Gale hunder dreper med spytt

Hund med fråde om munden

En vaksine kan beskytte mot rabies, som også kalles hundegalskap.

© D. Heuclin/Biosphoto

Hvert år dør 59 000 av rabies. Av dem smittes 99 pst. av gale hunder infisert med rabiesvirus. Rett før hunden dør, vandrer viruset fra nervesystemet til spyttkjertlene og endrer samtidig hundens atferd.

Selv fredelige dyr kastes plutselig ut i frådende galskap og angriper. Spyttet deres er fullt av viruspartikler som sikrer en effektiv infisering av offeret.

Rabies i utbrudd kan ikke helbredes. Sykdommen ødelegger nervesystemet og betyr en smertefull død.