Blodorm på sort baggrund

Blodormen smir kobber-tennene sine selv

Hvordan blodormen får sine giftige kobber-tenner, har lenge vært et mysterium for forskerne. Men nå har 20 års studier avslørt at ormen selv smir gebisset ved hjelp av et spesielt protein.

Hvordan blodormen får sine giftige kobber-tenner, har lenge vært et mysterium for forskerne. Men nå har 20 års studier avslørt at ormen selv smir gebisset ved hjelp av et spesielt protein.

Shutterstock

Blodormens fire tenner ser ut som noe fra en sci-fi-film og er ganske unik for dyreverdenen. De giftige, svarte tennene består nemlig av kobber.

Etter 20 års studier vet forskere nå at blodormen smir kobbertennene sine selv ved hjelp av et enkelt protein.

Teamet bak rapporten håper at ormens enkle protein kan brukes til å utvikle nye og bedre teknologi til å bearbeide metaller.

Metall holder ormens tenner skarpe hele livet

Blodormen er en aggressiv jeger som lever av andre havormer og mindre krepsdyr. Ormens dødelige våpen er de fire giftige og svarte kobber-hoggtennene som sitter rundt den sirkelformede munnen.

For å bite seg fast i byttet sitt skyter blodormen munnen sin ut fra magen. Deretter bruker den gift fra tennene til å lamme byttet, som ormen deretter spiser levende.

Blodorm glycera dibranchiata på sand
© Shutterstock

Havorm med metalltenner

Blodormen (Glycera dibranchiata) er en havbørsteorm.

Den lever langs den østlige kysten i Nord-Amerika.

Blodormen kan bli opptil førti centimeter lang og leve i opptil fem år.

Den røde ormen spiser andre havormer eller mindre krepsdyr som tanglopper. I visse tilfeller kaster den seg også over rester av døde planter, dyr og mikroorganismer.

Den er kjent for å være aggressiv og biter også mennesker. For et voksent menneske er bittet imidlertid ikke verre enn et bistikk.

Ormen får bare tenner én gang, så de må holde hele livet. Men det kan være vanskelig, for den blodrøde havormen forveksler ofte fiender og byttedyr med grus og småsteiner.

Feiltagelsene kan gå hardt utover tennene, spesielt fordi det må være hardt nok til å trenge gjennom byttedyrenes eksoskjeletter.

De kobber-forsterkede hoggtennene er dermed helt avgjørende for at ormen skal overleve, men hvordan den får metall-tennene sine, har i flere tiår vært en gåte for ekspertene.

En forskergruppe fra University of California i USA har derfor studert blodormen de siste 20 årene.

Closeup af blodormens kobbertænder

Blodormen har fire giftige kobbertenner rundt gapet sitt.

© Matter/Wonderly et. al

Lenge trodde de at ormen hadde sitt høye kobber-innhold, som ville drepe de fleste andre smådyr, fra havforurensning. Men senere studier viste at ormen selv samler inn metallet.

Og nå har forskerne endelig funnet svaret på sitt siste store spørsmål om blodormens kobber-våpen – hvordan den lille ormen er i stand til å forvandle sitt kobber-lager til tannbeskyttelse.

Spesielt protein smelter og smir kobber

Blodormens lager tennene sine av en blanding av protein, melanin (kjemisk, mørkfarget pigment) og konsentrasjoner av kobber-krystaller.

Når den har samlet inn nok kobber i kroppen sin fra sedimenter i havbunnen, aktiveres spesielle proteiner og smelter metall-partiklene til en tyktflytende, proteinrik væske.

Det er en aminosyre ved navn dihydroxyphenylalanin som smelter kobberet til den tykke væsken og skiller den fra havvannet.

Ved å bruke kobberet som katalysator, forvandler ormen aminosyre til melanin. Sammen med de spesielle proteinene smelter melanin sammen kobberet med ormens kjever og danner de sterke hoggtennene.

Selv om proteinet består av to ganske vanlige aminosyrer – glyserin og histidin – er det så effektivt at forskerne kaller det et «multitasking-protein».

«Vi hadde aldri forventet at et protein med en så enkel sammensetning kunne utføre så mange funksjoner», forklarer professor Herbert Waite, som er en del av forskergruppen bak studien.

Forskerne håper derfor at ulike industrier kan finne inspirasjon i ormens enkle, indre laboratorium til å forbedre produksjon og materialer.