Sergey Krasovskiy/Getty Images
Mircroraptor

Bli med på vingenes reise gjennom evolusjonshistorien

I mange hundre millioner år har alt fra bakterier til enorme flygeøgler hatt nytte av å forlate jordas overflate til fordel for luftrommet. Evnen til å fly har vist seg å være så nyttig at naturen har funnet opp vinger igjen og igjen i løpet av evolusjonens historie.

Ukjent tidspunkt: Bakterier løftes først opp i atmosfæren

Selv om bakterier ikke kan fly for egen maskin og aldri har utviklet vinger, finnes de i store mengder i lufta fra 8 til 15 kilometer oppe. Siden de er så små, fører vinder og luftstrømmer dem oppover. Siden bakteriene ble utviklet for omkring 3,5 milliarder år siden, og altså var de første levende skapningene på kloden, mener forskerne at bakteriene har vært de første vesenene som forlot jordas overflate og tilbrakt tid i lufta.

Shutterstock

Ca. 325 mill. år siden: Gigantinsekter går på vingene

Verdens første flygende dyr – kjempeøyestikkeren Meganeuropsis – hadde et vingespenn på 70 centimeter. Forskere har fortsatt ikke funnet fossiler som kan forklare hvordan de første vingene oppsto.

Lucas Lima

270 mill. år siden: Planter finner opp vingene

På dette tidspunktet utviklet de første trærne vinger på frøene sine. Bartreet Manifera talaris er det eldste kjente treet der frøene roterte på sin vei ned fra trekronen – som vi kjenner det i dag fra lønnetreets helikopterfrø. Rotasjonen bremser frøene slik at de de bruker mer tid på å falle og dermed spres til større områder med vinden.

Shutterstock

2200 mill. år siden: Fisk fikk vinger før fugler

Det eldste fossilet av en flygefisk, Potanichthys xingyiensis, antas å være en forløper for dagens flygefisk. Flygefisker kan ikke fly ved egen kraft, men svever over vannet. Enkelte arter kan holde seg i lufta opptil 400 meter, noe som er en glimrende metode for å slippe unna rovfisker.

Shutterstock

150 mill. år siden: Verdens første fugl slet med flyvning

Archaeopteryx har lenge har blitt betraktet som verdens første fugl, men forskere har hele tiden vært uenige om den egentlig kunne fly. Nye studier av fossile hjerner viser imidlertid at dyret kunne bevege seg i lufta, selv om den neppe har fløyet store distanser.

Jane Burton/Getty Images

Ca. 130 mill. år siden: Bier og bladlus blomstrer opp

I denne perioden oppstår de første blomsterplantene. Det blir begynnelsen for en enorm framgang for bestøvende insekter som bier, sommerfugler og bladlus, som utvikler seg i et symbiotisk forhold med plantene.

Phil Savoie/NaturePL

Ca. 125 mill. år siden: Fire vinger var en evolusjonær blindgate

I en periode på om lag 5 millioner år levde dinosauren microraptor. Øglen utviklet vingene uavhengig av andre flygende dinosaurer, og den hadde vinger på både for- og baklemmer, altså fire vinger i alt.
Det ekstra settet av vinger viste seg å være en evolusjonær blindgate, for ingen nålevende fugler stammer fra dette dyret.

Sergey Krasovskiy/Getty Images

Ca. 70 mill. år siden: Flygende kjempe hadde vinger på 10 meter

Med en høyde som en sjiraff, en vekt på omkring 250 kilo og et vingespenn på 10,4 meter var dinosauren Quetzalcoatlus northropi det største flyvende dyret forskerne kjenner til. Den var et rovdyr og levde av å jakte på mindre dinosaurer.

AMNH

Ca. 52 mill. år siden: Flaggermus fløy om dagen

Verdens første flaggermus, Onychonycteris finneryi, var tolv centimeter lang og hadde klør på fem tær – i motsetning til dagens flaggermus som bare har 1–2 klør på hver side. Den kunne fly, men den orienterte seg uten bruk av ekkolokalisering. Forskere mener derfor at den var aktiv om dagen.

Nobu Tamura