Bjørnens kropp går på sparebluss om vinteren
En propp i endetarmen, endringer i blodet og en utrolig lav hvilepuls gjør at bjørner kan gå i hi om vinteren uten å bli rammet av alvorlige komplikasjoner.
Når bjørner går i hi, går kroppen på sparebluss med smarte kroppstriks.
På den nordlige halvkule sier brune bjørner i disse dager nei takk til matfattige vintermåneder og går i hi. I flere måneder har bjørnene mesket seg med planter, fisk og bær.
Det å fylle opp fettlagrene er likevel ikke bjørnenes eneste metode for å komme helskinnet gjennom søvnperioden.
Smarte kroppsmekanismer sikrer at bjørner kan skru ned grunnleggende livsfunksjoner uten å ta skade av det.
Celler bruker mindre oksygen
Dyret nøyer seg med å trekke pusten en-to ganger i minuttet. Hvis mennesker puster så sjeldent, vil hjernen og andre organer etter hvert bli brutt ned på grunn av oksygenmangel.
Ved hjelp av blodprøver har forskere avsløret spor av hydrogensulfid i sovende bjørner, noe som kan være svaret på det minimale oksygenforbruket. Hydrogensulfid kan virke som en bremse i mitokondriene – cellenes energifabrikker, som omdanner oksygen og næringsstoffer til energi.
Bjørner kan på den måten minimere cellenes oksygenforbruk til et nivå der organene fortsatt får nok oksygen.
Blodplater blir glattere
Bjørnenes vintersøvn kan vare i over 100 dager. Hvis mennesker er sengeliggende så lenge, tykner blodet, noe som fører til blodpropper.
Men også her har bjørnen et triks.
Ifølge forskere i Det skandinaviske bjørneprosjekt forandres blodplatenes kjemiske sammensetning, slik at blodet bli glattere og mindre tilbøyelig til å klumpe seg – selv om hjertet bare slår noen få ganger i minuttet.
For å unngå å måtte gå naturens ærend danner bjørner en propp av avføring. Kroppen stenger ned utskillingen av avfallsstoffer, og bjørner danner derfor ikke urin når de ligger i hi.