De mikroskopiske dyrene kan bli opptil 1,5 millimeter lange og overleve uten vann i mange år, og så er de kjent som de mest hardføre vesenene på jorden.
Bjørnedyret kan overleve nedfrysing til minus 272 grader, varme på opptil 151 grader, seks tusen atmosfærers trykk og radioaktiv stråling som er tusen ganger så sterk som det et menneske tåler.
Disse superevnene kommer av at bjørnedyrene kan gå inn i en ekstrem dvale som kalles anhydrobiose, som er en form for kryptobiose der dyrets livsprosesser går i stå.
Ved anhydrobiose tørker de rett og slett ut og blir til en slags levende døde. Derfor kan de både overleve i verdensrommet og i dyphavet.
Nå har imidlertid forskere ved Adam Mickiewicz-universitetet i Polen funnet svakheten til de små superdyrene: snegleslim.
Slim lurer bjørnedyrets dvale
Forskerne la en stor mengde bjørnedyr av arten Milnesium inceptum i petriskåler og lot dem tørke slik at de gikk inn i den beskyttende dvalen sin.
Etter en uke satte de to forskerne store hagesnegler, Cepaea nemoralis, ned til de inntørkede bjørnedyrene.
Her slimet sneglene seg av sted i om lag et minutt. De beveget seg over bjørnedyrene og dekket dem med slim før de ble fjernet igjen.
Bjørnedyr fanget i inntørket snegleslim. I forsøket tok slimet livet av 61 prosent av bjørnedyrene etter bare 24 timer.
Bjørnedyrene ble senere forsøkt vekket til live igjen med vann. Forskerne så etter livstegn etter 3 og 24 timer.
Forsøket viste at bare 34 prosent av bjørnedyrene som ble utsatt for snegleslim, overlevde, mens det var 98 prosent i kontrollgruppen.
Snegleslim inneholder mye vann, men det tørker raskt ut. Derfor mener forskerne at bjørnedyrene har våknet opp fra dvalen sin ved hjelp av vannet fra snegleslimet, men at de ikke har klart å gå raskt nok i dvale igjen mens slimet har tørket ut.
Derfor så forskerne også at bjørnedyrene var frosset fast i noen «merkeligere positurer».
Vertsdyr er sikrere enn vind som transportmiddel
I samme forsøk testet forskerne også om bjørnedyrene kunne bruke sneglene som transportmidler.
Selv om bjørnedyr er utstyrt med åtte bein, hvert med mellom fire og åtte klør, så kan ikke de mikroskopiske vesenene bevege seg over særlig lange avstander.
Bjørnedyr regnes nemlig som tardigrader, et ord som kommer av det latinske tardigradum, som løst kan oversettes med ’saktegående’.
Den svært vanlige store hagesneglen ble brukt i forsøket. Den lever i fuktige områder over store deler av Europa.
Ofte bæres bjørnedyrene over lange avstander av vannstrømmer eller vind, og studier har vist at de kan fraktes over tusenvis av kilometer.
Ulempen er at bjørnedyret kan risikere å lande i områder som kan være mindre beboelige for dem. Derfor er de beste transportmidlene vertsdyr som de kan hoppe på.
Livsfarlig haik
Den store hagesneglen er et opplagt vertsdyr siden den lever i de samme typene fuktige økosystemer som bjørnedyrene stortrives i. Snegler med skall er perfekt som transportmiddel.
Forskerne sendte snegler gjennom vanndråper og mose som inneholdt bjørnedyr, for å se hvor mange som ville hoppe på.
Resultatet var at aktive bjørnedyr lett lot seg klebe fast til sneglehusene og lot seg frakte over korte avstander. I noen av forsøkene hadde forskerne satt opp hindre, og her var det bare de bjørnedyrene som hadde fått skyss av en snegl, som kom over.
Forskerne vil nå undersøke om bjørnedyr også fraktes av snegler i naturen. Reisen kan imidlertid vise seg å være dødelig hvis de små bjørnedyrene setter seg fast i snegleslimet.