Men at menneskets klatrende slektning også angriper andre apearter – og til og med større arter som gorillaen – er aldri tidligere dokumentert.
De voldelige sammenstøtene mellom de store menneskeapene kom derfor som en overraskelse på forskerne ved Max Planck-instituttet i Leipzig som i flere år har observert sjimpanser (av arten Pan troglodytes troglodytes) i Loango nasjonalpark i Gabon.
Ved ni anledninger har gorillaer og sjimpanser støtt på hverandre, ofte fordi de ville spise fra de samme frukttrærne, skriver forskerne. Som regel er møtene fredelige – noen ganger har apene faktisk lekt og kommunisert på tvers av arter – men i to tilfeller har sjimpansene angrepet gorillaene og drept en unge.
Sjimpansenes antall skremmer sølvrygg
Sjimpanser patruljerer rutinemessig territoriene sine, og noen ganger oppsøker de konfrontasjoner i naboområder.
Det var etter en slik patruljemarsj, 11. desember 2019, at 27 sjimpanser fra Rekambo-stammen ikke hadde funnet noen naboer å utfordre og i stedet støtte på en mindre flokk gorillaer.
På avstand kunne forskerne høre sjimpansene hyle og skrike, slik de vanligvis gjør i slagsmål. Oppe i trekronene fikk de snart øye på en hunn av arten vestlig lavlandsgorilla (Gorilla gorilla gorilla), og like etter kom et halvvoksent eksemplar samt en stor sølvrygg og to hunner med hver sin unge på magen til syne.
Sjimpansene omringet raskt de store apene mens de ropte og skrek truende. De yngre sjimpansehannene trakk også i grenene gorillaene sto på.
Gorillaflokkens store sølvrygg innså raskt at han ikke kunne hamle opp med alle sjimpansene, og trakk seg unna.
Deretter angrep sjimpanser gorillamødrene og fikk revet fra dem en av ungene. Like etter kunne forskerne konstatere at ungen var død av et stort kutt over magen.
Klimaendringer gjør jungelloven mer nådeløs
Sjimpanser spiser ofte andre aper de har drept. Enkelte spiste ved denne anledningen også den døde gorillaungen, særlig aper fra den lave enden av hierarkiet, som yngre hunner.
I det andre tilfellet spiste ingen av sjimpansene den drepte gorillaungen etter konfrontasjonen.
Forskerne var overrasket over at bare et fåtall av apene var interessert i ungen som mat, og mener at sjimpansene ikke først og fremst angriper gorillaene for å spise dem.
Overfallene skyldes snarere den harde konkurransen om mat som både de planteetende gorillaene og altetende sjimpansene er avhengige av – for eksempel frukt, blader, bark og frø.
Tidligere forskning har vist at noen dyrearter – blant annet sjimpanser – dreper både andre arter, artsfeller og til og med flokkmedlemmer for å sikre seg bedre tilgang på mat.
Og maten blir vanskeligere å finne i Loango-parken, viser en rapport. Gjennom de siste 30 årene har trærne båret stadig mindre frukt, etter alt å dømme på grunn av den globale oppvarmingen.
At forskerne først nylig har dokumentert gorilladrap begått av sjimpanser, vitner om en ny og mer brutal jungellov som tvinger de store menneskeapene til å betrakte flere konkurrenter som dødsfiender.