Junglens kvikkeste hoder

Aper mestrer hverdagens fysikk

Observasjoner i naturen har lenge gitt indikasjoner på at aper har et inngående kjennskap til materialer. Noen aper bruker for eksempel fire redskaper i en helt bestemt rekkefølge når de finner honning.

Men i laboratoriet er det vanskelig å demonstrere de spesielle evnene. Det bildet har et forsøk nå endret på.

For å avgjøre om apene forstår de fysiske egenskapene til materialer, ble åtte capuccineraper valgte ut til et forsøk. De skulle velge ett av tre ulike redskaper, laget av henholdsvis tre, tau og plast.

Så kunne de strekke seg inn bak et gitter og fiske ut en skive tørket banan. Apene måtte altså på forhånd analysere hvilket redskap det ville egne seg best for å få fatt på bananen. Alle apene valgte den stive pinnen, så
alle fikk tak i belønningen.

Aper bruker medisiner fra naturen

Selvmedisinering er utbredt blant sjimpanser og en rekke andre primater.

Kjennskapet til naturens apotek går i arv fra generasjon til generasjon takket være apenes velutviklede evne til å lære av hverandre.

Kull nøytraliserer giftstoffene

Røde colobusaper fra Zanzibar gnager på trekull for å nøytralisere giftstoffer i maten, blant annet i blader fra mangotrær.

Bitter juice dreper ormer

Forskere har observert at sjimpanser som suger i seg den bitre saften fra Vernonia-planten, har færre ormeegg i avføringen.

Aper som er plaget av sopp, stjeler løk

Cappucineraper smører huden sin med løk som de stjeler fra menneskets boplasser. Løksaften motvirker nemlig sopp.

Tusenbein er naturens mygglys

Svarte lemurer gnir pelsen med en giftig art av tusenbein. Giften plager ikke apene, men holder myggen på avstand.

Sjimpanser husker bedre enn universitetsstudenter

Sjimpanser har slått mennesket i en vanskelig hukommelsestest. Her vinner unge sjimpanser over studenter når de skal huske tall mellom 1 og 9, som er tilfeldig spredt på en dataskjerm.

Tallmesteren er sjimpansen Ayumu, som har lært tallene fra 0 til 9 og husker plasseringen av dem.

Selv når han bare får se tallene i en femtedel av et sekund, treffer Ayumu riktig i 80 prosent av tilfellene, mens universitetsstudentene bare svarer riktig 40 prosent av gangene.

Mennesketrekk går igjen i sjimpansene

Sjimpanser har mange trekk som minner om oss mennesker. De er hjelpsomme, bruker mye tid og krefter på å være foreldre, og så har de utviklet redskaper de kan bruke til å få tak i termitter eller gå på jakt etter andre apearter.

Voksenliv krever årelang trening

Sjimpansers voksenliv er, som for oss mennesker, ytterst komplisert. Ungene er avhengige av at moren lærer dem sosiale ferdigheter. Små sjimpanser mottar også undervisning – for eksempel om hvordan kan bruke en pinne til å fiske ut termitter fra et tre.

Små aper drepes med spyd

I 2005 observerte antropologen Jill Pruetz sjimpanser som jaktet med våpen. Sjimpansene nedla små galagoaper som gjemte seg i hule trestammer. Sjimpansene stakk et 70 centimeter langt spyd hardt ned i hullet og trakk ut det døde byttet.

Sjimpansen er en gentleman

Flere studier viser at sjimpanser til en viss grad forstår hva andre tenker, og at de er hjelpsomme. Hvis et menneske for eksempel mister en ting, hopper apen raskt fram og rekker gjenstanden til mennesket.

Orangutang leverer strøm av idéer

Dyr kan ikke finne opp en ny teknikk til å løse et problem. Det har forskerne tradisjonelt ment, men en rekke forsøk har gjort forskernes antakelser til skamme.

Her viser orangutanger igjen og igjen at de raskt og effektivt kommer på nye idéer.

I et forsøk skulle en orangutang, en sjimpanse og en bonobo få tak i saft fra bunnen av et plastrør montert bak et gitter.

Plastrøret hadde et knekk på 90 grader. For å få fatt i saften var det meningen at apene skulle bruke en bøyelig kabel og slikke av saften.

Sjimpansen og bonoboen brukte kabelen som det var tiltenkt, men orangutangen fant derimot en helt annen teknikk. Den brukte kabelen som sugerør og fikk slurpet i seg all saften på kort tid.

Skrik advarer om fiender

Den vestafrikanske dianamarekatten har utviklet et enkelt språk. Marekatten bruker en hel rekke kall til å kommunisere med resten av flokken og advare om fare.

Hver av fiendene har fått tilknyttet et spesielt kall, så flokken vet akkurat hvilket rovdyr som nærmer seg, og hvilken fluktstrategi det er best å ta i bruk.

Dianamarekattene kan dessuten fortelle hvor alvorlig trusselen er. Egne kall eller skift i rytmen avslører om et farlig rovdyr er tett på eller lenger unna.

Dessuten er marekattene i stand til å nyansere meldingene. De kan for eksempel fortelle at det bare er grunn til bekymring, ved å si: «Jeg tror jeg har sett et rovdyr.»

De selskapelige dianamarekattene lever i blandede flokker med opptil åtte ulike andre arter av marekatter.

Alle artene har lært å forstå hverandres språk, og de reagerer også på de andre apenes kallesignal – særlig varselskallene.

«Gjem dere. Jeg har nettopp sett en kronetoppørn.»

Hvis en marekatt ser en kronetoppørn, etterligner den ørneskriket. Hele flokken flykter inn under trærne.

«Pass på! En leopard kommer snikende.»

Når apene hører varselsropet for en leopard, skynder de seg opp i trærne og ut på de aller ytterste greinene.

Praten går livlig i trekronene når et rovdyr nærmer seg.

I Afrika har ni ulike apearter lært å forstå hverandres språk og advare hverandre, slik at de kan slippe unna rovdyr.

Bonobo forstår 3000 ord

Apenes språklige superstjerne er en bonobo ved navn Kanzi. Ifølge Kanzis lærer, Sue Savage- Rumbaugh, forstår han over 3000 engelske ord, inkludert korte beskjeder som «gå ut og hent ballen».

Ved hjelp av om lag 400 leksigrammer kan Kanzi også uttrykke egne ønsker som «gi meg det» eller «ta meg dit». Noen ord konstruerer Kanzi faktisk selv, hvis ikke ordet finnes som leksigram.

Ordet pizza setter han for eksempel sammen av brød, ost og tomat.

Allerede som liten overrasket Kanzi ved å ha lært språk uten å motta undervisning. Kanzi hadde lært leksigram-språket mens forskerne underviste adoptivmoren hans, Matata.

Kanzi ble dermed den første apen som tilegnet seg språk på samme måte som et menneskebarn.