Da det moderne mennesket utvandret fra Afrika og inntok Europa og Asia, møtte det mange ulike landskaper og næringskilder.
I noen områder ventet store, attraktive byttedyr som villsvin, neshorn og mammut. Andre steder – for eksempel tropisk regnskog – var byttedyrene mindre og mye vanskeligere å få fatt i. Derfor har arkeologer hittil betraktet tropisk regnskog som et hinder for menneskets utbredelse.
Den oppfatningen utfordrer nå forskere fra det tyske Max Planck-instituttet, etter at de har gjort banebrytende funn i en hule i Sri Lanka.
Funnene viser at mennesker her har levd av småvilt, særlig aper og ekorn, fra de ankom øya for 45 000 år siden og fram til for 4000 år siden.
Knoklene til venstre er bearbeidede leggbein fra marekatter. Til høyre spissede tenner fra makakaper. Både tender og knokler ble brukt som jaktvåpen.
Inntil nå har de fleste forskere ment at slike byttedyr bare kunne hjelpe mennesket gjennom en kort krise med knapphet på ressurser, men ikke være en næringskilde over lang tid.
Apeknokler ble brukt som piler eller spyd
Forskerne analyserte om lag 14 500 funn av dyreknokler fra hulen. Over 70 prosent stammet fra små aper og ekorn, og en del kom fra otere, fisk, krypdyr og fugler.
Under 4 prosent kom fra større dyr som hjorter, griser og bøfler. Mange av knoklene hadde skjære- og brennemerker, og en del apeknokler var bearbeidet til spisser. Knokler fra aper ble altså brukt til å jakte på flere aper med.
Forskerne er fortsatt ikke sikre på hva slags jaktvåpen beboerne i hulen har hatt tilgang til. Spissene kan ha vært brukt til kastevåpen som spyd, men kan også være piler til buer. Forfedrene våre var altså mer fleksible og oppfinnsomme enn vi trodde.