1. Indonesisk snik-orm rydder akvarium
I begynnelsen av 2009 forsvant en stor mengde fisk sporløst i Newquay-akvariet i England.
Etter to måneder bestemte personalet seg for å dele opp akvariet. De resterende fiskene ble fjernet og vannet pumpet ut.
På bunnen lå en nesten én meter lang bobbitorm – en av verdenshavenes største børsteormer.
Spent som en fjær venter ormen i sanden, før den spretter opp og hugger til.
Bobbitormen er et grådig rovdyr som kan bli opptil tre meter langt. Den ligger trukket sammen i en s-form nede på havbunnen eller i et hulrom mellom to steiner.
Når en fisk svømmer forbi, sperrer ormen kjevene vidt opp og farer ut fra skjulestedet sitt. Kjevene lukker seg sammen med så stor kraft at byttedyret noen ganger klippes tvers over.
For å være helt sikker på at fisken ikke spreller, sprøyter ormen også inn en solid dose gift i byttet før det fortæres.
VIDEO: Bobbitormen trekker fisk og blekkspruter i graven
2. Beintunge knuser maten
Arapaimaen er med en lengde på over tre meter blant verdens største ferskvannsfisker.
I munnen skjuler den et knusende våpen.
Den store fisken tilhører en liten gruppe kalt beintungefisk. Som navnet antyder, er arapaimaen utstyrt med en tunge av bein, som på oversiden er dekket med små tannlignende tagger.
Verdens største ferskvannsfisk, arapaimaen, har bein i både tunge og gane, som den bruker til å knuse byttedyr med.
Fisken fanger byttet ved å åpne munnen raskt slik at undertrykket suger vann og byttedyr inn i munnen med stor kraft.
Deretter knuser arapaimaen hardt og brutalt byttet mot ganen, som også består av bein.
3. Sagtakket munn freser seg inn i offeret
Ved første øyekast ligner havniøyen en litt tykk og blek ål, men den er faktisk ikke en fisk i det hele tatt.
Vitenskapen diskuterer fortsatt den presise systematiske plasseringen for et av verdens mest primitive virveldyr, som stort sett ikke har endret form på millioner av år.
De primitive vvirveldyrene kan bli opptil én meter lange.
Havniøyen lever av blod og kroppsvæsker som den suger ut av byttet med den runde munnen. Innvendig er munnen dekket av flere sirkler av spisse trekantede tenner som haker seg fast i for eksempel en ørret.
Deretter bruker havniøyen den tannbesatte tunga til å frese seg inn i offeret og drikke blodet.
Før niøyen fant veien til de store sjøer i Nord-Amerika i begynnelsen av 1900-tallet, fanget lokale fiskere syv millioner kilo ørret i året. 50 år senere var den årlige fangsten falt til 136.000 kilo.
4. Havsneglen hiver innvollene ut av munnen
Havsnegler er langsomme jegere, og derfor må de gå omhyggelig til verks hvis de vil fange noe.
Forsiktig sniker sneglene seg over havbunnen inntil de har byttet innenfor rekkevidde. Deretter gjør de kastevåpnene klare.
Kjeglesnegler har utviklet en harpunlignende tunge som er forsynt med giftkjertler, og som skyter ut av munnen og inn i byttedyret.
Kjeglesnegler har utviklet en harpunlignende tunge som er forsynt med giftkjertler, og som skyter ut av munnen og inn i byttedyret.
Andre havsnegler kaster hele svelget og magen ut av munnen, slik at det legger seg som en pose over byttet.
VIDEO: Se kjeglesneglen harpunere en fisk
5. Klebrig snabel omfavner byttet
I 1864 skyllet en lang svart orm i land på kysten av Skottland. En lokal prest og naturhistoriker ga seg i kast med å måle ormen.
Det var ikke noen lett oppgave, for den delte seg hele tiden i mindre stykker.
Til slutt kom han fram til en lengde på ikke mindre enn 55 meter, og dermed er det et av de lengste dyrene som noensinne har blitt målt.
Slimormene kan bli hele 55 meter lange og er dermed et av havets lengste dyr.
Det lange dyret tilhører en av havets merkverdigste dyregrupper – slimormene. Dette er lange, slanke og ekstremt slimete ormer som finnes overalt i havene.
Slimormer er grådige rovdyr som fanger byttet ved hjelp av en lang, klebrig snabel som skyter lynraskt ut av munnen. Snabelen vikler seg rundt byttet og omslutter det før det trekkes inn i munnen.
Slimormenes snabel kan forgreine seg og omslutte byttedyret.
6. Kjeven avfyres som en torpedo
Voksne øyenstikkere er noen av naturens beste flyvere, men barndommen foregår under vann. Her lever de som grådige larver i dammer og vannhull, der de spiser insekter, rumpetroll og småfisk.
Jakten foregår ved at larven langsomt sniker seg inn på byttet som en ubåt, før den avfyrer den spesielle underkjeven som en torpedo.
Øyenstikkerlarven slynger sin underkjeve ut som en torpedo og treffer byttet på 25 millisekunder.
Underkjeven er lang og kan slynges ut på bare 25 millisekunder. Ved enden av kjeven sitter det to kraftige kroker som griper fatt i byttet og holder det fast.
Deretter haler øyenstikkerlarven inn underkjeven igjen og fortærer fangsten.
7. Lange syler spidder byttet
Ingen andre fisker har så lange tenner i forhold til hodets størrelse som den 20–35 centimeter lange hoggormfisken.
Den glupske fisken lever i tropiske og subtropiske hav i den såkalte tussmørkesonen på et par hundre meters dybde.
Hoggormfiskens sylspisse tenner er mer enn halvparten så lange som hodet og overlapper som et gitter når munnen er lukket.
Hoggormfiskens tenner fungerer både som spyd og fengselscelle.
Oppdager fisken et bytte, svømmer den rett inn i det med munnen åpen. Deretter klapper kjevene i som fallgitteret i en ridderborg.
Kjevene kan åpnes nitti grader, noe som gjør fisken i stand til å gape over bytter som er nesten like store som den selv.
8. 5000 grader varm boble lammer byttet
Den vakre sjøkneleren har alt i kloa.
Når den knipser med den forvokste kloa, som er halvparten så lang som selve kroppen, suser en vannboble av sted i 97 km/t.
Idet boblen kollapser, stiger temperaturen til 5000 grader. Til sammenligning er temperaturen på solens overflate 5500 grader.
Smellet varer bare et enkelt millisekund, men trykket fra boblen er kraftig nok til å lamme eller drepe en liten fisk.
VIDEO: Se trykkbølgen lamme byttet
9. Boblenett fanger inn knølhvalens fiskebuffé
Når knølhvalene oppdager en fiskestim, begynner de å svømme rundt i en sirkel under den, mens de rytmisk slipper ut luft.
Luften danner en mur av bobler som stiger opp gjennom vannet rundt stimen.
Knølhvalen sirkulerer under fiskene og svøper dem i et garn av bobler.
Hvalene svømmer oppover i en stadig mindre spiral mens de slipper ut flere og flere bobler, slik at fiskene presses sammen på et stadig mindre område.
Til slutt svømmer hvalen rett opp gjennom stimen med munnen åpen.
Knølhvalenes bobler holder fiskestimen samlet før hvalene bryter overflaten med åpen munn.
