1. Penis slynges ut med eksplosiv kraft
Penis hos den argentinske andearten Oxyura vittata er like lang som anden selv – den måler 42,5 cm.
Andriker har en lang, korketrekkerformet penis som er brettet opp inne i andekroppen med vrangen ut. Men den kan kjapt tas i bruk – bare en tredels sekund tar det andriken å slynge frem penis.
Penisens form skyldes at hannen raskt må kunne trenge langt inn og deponere sin sæd så nær hunnens egg som mulig.
Ender danner normalt par for én sesong, men det holder ikke andre hanner fra å voldta en hunn. Disse hannene blir imidlertid lurt.
Dr. Patricia Brennan, Yale University i USA, har studert endenes paringsatferd. Hun undret seg over at bare tre prosent av andungene ikke stammer fra hunnens make.
Det viste seg at hunnen har en skrueformet kjønnsåpning som går motsatt vei av penis. Ved hjelp av muskler ved kjønnsåpningen kan hun regulere hvor dypt hannene trenger inn, og hun lar bare sin egen make deponere sæd dypt inne nær eggcellene.
2. Papirbåtblekkspruten lar en arm ta seg av paringen
Da naturforskere sent på 1700-tallet undersøkte den særpregede papirbåtblekkspruten, fant de ofte noe som lignet en lang, tynn orm i hunnblekksprutenes kappehule.
Ormen ble beskrevet som en parasitt og fikk navnet Hectocotylus. Sjelden har forskerne tatt mer feil, for ”ormen” er i realiteten paringsorganet til hannblekkspruten.
Når hannen bestemmer seg for å pare seg, brekker den spesielle sædarmen av fra dyret og svømmer selv av sted for å finne en tilgjengelig hunn. Hannen selv er ikke ytterligere interessert i kjønnsakten.
3. Taperen av penisduell må ta seg av ungene
Hver flatorm er utstyrt med to penislignende utvekster. Den første som blir truffet, taper kampen og ender med en utmattende skjebne: å ta seg av neste generasjon.
Flatormen er tvekjønnet, og når de møter en potensiell make, har disse bløtdyrene funnet en spesiell metode for å avgjøre hvem som må være hunnen: De kaster seg ut i en fektekamp med sine penislignende utvekster.
Taperen er den som først blir gjennomboret, og straffen er rollen som mor – en tung oppgave som krever ekstra energi til å livnære befruktede egg.
Den krevende oppgaven er årsaken til at hunner blant de fleste dyr er veldig selektive når en make skal velges ut. Bare de beste genene er verdt innsatsen.
Begge de to ormene er utstyrt med to utvekster som fungerer som sylspisse peniser, som de forsøker å stikke i maken sin. Samtidig forsvarer de seg for ikke å bli truffet selv.
En flatorm kan angripe og sprøyte inn sæd i motstanderen overalt på kroppen. Sæden trenger inn under huden og finner selv vei til eggstokkene,
der eggene blir befruktet.
Noen flatormer er dårlige tapere og fordøyer den energirike sæden, slik at de i stedet for å bli befruktet får seg et gratis måltid. Et nederlag i penisduellen er imidlertid ikke bare dårlige nyheter.
Den kommende moren kan trøste seg med at avkommet får sterke gener fra en bedre penisfekter enn henne selv.
4. Penis skovler seg vei
Hannen hos vannymfene har utviklet en strategi som sikrer at han blir far til alt avkommet: Med sin skuffeformede penis graver han ut sæd fra andre hanner.
Først til mølla er som regel taktikken for hannene. Men det finnes eksempler på at det er en fordel å komme sist.
Det gjelder bl.a. hos vannymfene, der hunnen lagrer hannens sæd et spesielt sted – en sædlomme – og på den måten kan holde på sæd fra flere partnere.
Men den som ler sist, ler best. Hannen har utviklet et mottrekk, og det er derfor smartest for ham å være sistemann til å avlevere sin sæd.
Vannymfehannens penis har nemlig en utvekst på siden slik at hodet ligner en skuffe. Under paringen graver han ut sæd fra tidligere paringer før han deponerer sin egen sæd i den omhyggelig rengjorte sædlommen.
Vannymfene kan ofte ses flygende mens de er hektet sammen i par, for hannen vil ikke slippe maken før han er helt sikker på at eggene er lagt.
5. Mothaker gir sår
De hvite områdene på kattedyrs penis – i dette tilfellet en tiger – er pigger som kommer frem ved paring.
Det skal gjøre vondt, før det gjør godt. Slik har forklaringen vært på at f.eks. kattedyrs penis har en tornebusk av spisse bakovervendte pigger som skader hunnen under paringen.
Forskerne har lenge antatt at denne fysiske kontakten var nok til å frigi hormoner som setter i gang eggløsning hos dyr med såkalt indusert eggløsning.
Det gjelder bl.a. katter, kaniner, lamaer og kameler, som får eggløsning når de parer seg, og ikke på et bestemt tidspunkt i en syklus.
Nå har dr. Gregg Adams, University of Saskatchewan i Canada, en ny forklaring. Han har oppdaget et stoff i lamaers sædvæske – en såkalt nervevekstfaktor, NGF.
Stoffet får trolig hypotalamus og hypofysen i hjernen til å utløse hormoner som setter i gang eggløsningen. Forskeren mener derfor at penispiggenes funksjon er å lage rifter i hunnen slik at NGF overføres effektivt til hennes blodbane.
6. Avgnagd penis ligger igjen
Hannen etterlater penis i hunnen og blokkerer inngangen for andre.
Noen hanner i dyreriket satser alt på ett brett. De kastrerer seg selv og etterlater penis inne i partneren. Det gjelder bl.a. den gule banansneglen.
Han biter noen ganger av penis under paringen og blokkerer dermed inngangen for andre beilere.
Hos edderkopparten Nephilengys malabarensis er hunnen ekstremt aggressiv, og hannen har det så travelt med å komme unna, at penisen – to spesialiserte ben kalt palper – brekker av sammen med hele testikkelen.
Biologen Daiqin Li ved National University of Singapore har avslørt at hannen bare rekker å overføre en tredel av sæden før han forlater den aggressive hunnen.
Men smart nok fortsetter penis med å pumpe selv, og det til og med fortere enn før den brakk av.
Daiqin Li har har også funnet ut av at hannene uten palper og testikkel har 80 prosent mer utholdenhet i kamper mot andre beilere.
Tapet av begge palpene letter dem med 9 prosent vekt, og de blir derfor kjappere og flinkere og kan jage bort andre og større beilere.
7. Insekt borer hull i partneren
Veggedyrhannens penis er formet som et spyd som bores direkte inn i kroppen på hunnen.
Med sin penis borer veggedyrhannen et hull direkte inn i kroppen på hunnen. Fenomenet kalles traumatisk inseminering og er utbredt blant flere insektarter.
Når sæden sprøytes rett inn i kroppen på hunnen, finner sæden selv eggene via blodet og sikrer dermed at han er forrest i køen.
På vanlig måte gjennom hunnens kjønnsåpning ender sæden i et sædkammer og må vente på at hun befrukter eggene. Der kan sæden ligge lenge og risikerer å bli utkonkurrert av sæd fra en annen hann.
Veggedyrhunnen narrer likevel hannen. Hun har nemlig utviklet nye sædkamre akkurat der hvor hannen normalt stikker. Det betyr at hun på ny har kontroll over hvilken hann som befrukter eggene hennes.
8. Hann avleverer en milliard sædceller
Sjimpansens enorme testikler og store penis avspeiler at han er i hard konkurranse med andre hanner om å føre egne gener videre.
Livsstilen bestemmer penisformen. Hos vår nærmeste slektning, sjimpansen, lever mange paringsvillige hanner i samme flokk. Der har hannene stor penis og enorme testikler, som utgjør 0,3 prosent av kroppsvekten.
Gorillahannen, som nærmest er enehersker over et harem av hunner, har stort sett ingen konkurranse og en liten penis. I forhold til kroppsvekt ligger mennesket cirka midt mellom de to.
Sjimpansehannen produserer over 1 milliard sædceller per sædavgang, noe som er fire ganger så mye som en mann. De har 10 ganger oftere sædavgang, og sædkvaliteten overgår langt mannens.
Til sammenligning produserer gorillaen 65 millioner sædceller.
Mennesket har enklest penis av alle aper, mens sjimpansers penis er riflet med penispigger, som sammen med den enorme sædmengden både skraper og spyler
konkurrentenes sæd ut av hunnens kjønnsåpning.
Rillene stimulerer hannen, og han har derfor lynrask sædavgang. Sjimpansens sædceller kan dessuten koagulere og danne geléaktige propper som hindrer andre hanners sædceller i å trenge inn i hunnen.
LES OGSÅ: Penisstørrelse – Så stor er den gjennomsnittlige penisen