Mer enn to tredjedeler av jordens dyreliv er forsvunnet siden 1970 på grunn av menneskelig aktivitet. Det er konklusjonen i en ny og dyster rapport] fra Verdens Naturfond.
Rapporten, som er utarbeidet i samarbeid Zoological Society of London, er basert på historisk overvåking av bestanden hos mer enn 4300 ulike virveldyr fra hele verden – pattedyr, fisk, fugler og amfibier.
I gjennomsnitt er bestanden i de overvåkede artene falt med 68 prosent fra 1970 til 2016. Endringene har rammet spesielt hardt i det tropiske områdene i Karibia og Latin-Amerika – der bestanden har falt med foruroligende 94 prosent.
Mennesket forbruker 1,56 ganger klodens kapasitet
Og det er menneskets skyld. Ifølge rapporten er utryddelsen av dyrebestandene et direkte resultat av skogrydding, overfiske, forurensning, stigende temperaturer, overforbruk og andre effekter av en menneskelig befolkning, som har vokst eksplosivt.
Fram til 1970-tallet var menneskets økologiske avtrykk mindre enn jordens evne til å regenerere, men i takt med befolkningsvekst og et voksende forbruk har balansen tippet.
I dag forbruker vi ifølge rapporten minst 1,56 ganger mer av klodens ressurser enn den tåler.
Varsellampene blinker, og det er ikke Verdens Naturfond alene om å peke på. Ifølge en annen rapport fra FN står menneskeheten ved en skillevei. Verdenssamfunnets handlinger i de kommende tiårene vil avgjøre om jordens økosystemer – og dermed også mennesket selv – vil overleve.
Kurven kan knekkes – men det krever handling
Men er det noen vei ut av katastrofen? En ny forskningsartikkel i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature peker på at vi faktisk kan rekke å bøye kurven i tapet av biologisk mangfold og samtidig brødfø den voksende befolkningen.
I det mest ambisiøse scenarioet kan masseutryddelsen bremses allerede omkring år 2050, før dyrebestander igjen begynner å vokse. Det krever at vi legger om kursen radikalt.
CO2-utslippene må reduseres betydelig, matsvinn må elimineres, andelen animalske kalorier i kostholdet må reduseres, og så skal store områder av klodens natur settes under beskyttelse, mens ødelagte områder må få regenerere.
Forskerne mener det ikke er umulig – men klokken tikker.