Flåt og tændstik

200 000 blir bitt av flått hvert år: Nordens farligste dyr

Er du redd for ulv og bjørn? Glem dem! Den to millimeter lange flåtten er mye farligere. Midden sprer dødelige sykdommer, og nå vekker en til nå ukjent flåttbakterie enda større bekymring.

Er du redd for ulv og bjørn? Glem dem! Den to millimeter lange flåtten er mye farligere. Midden sprer dødelige sykdommer, og nå vekker en til nå ukjent flåttbakterie enda større bekymring.

Science Photo Library/Nicolai Aarøe/Shutterstock

Forskerne er enige – verken bjørn, ulv eller elg er det farligste dyret i skandinaviske skoger. Tittelen som Nordens farligste dyr går derimot til den lille, brunaktige skogflåtten på størrelse med et knappenålshode.

Mens ulv og bjørn angriper få eller ingen mennesker i Norden hvert år, kan de små blodsugerne skryte av hele 200 000 angrep hvert år – angrep, som i mange tilfeller ender med alvorlig sykdom.

Flåter i Skandinavien
© Shutterstock

Svenskene er mest utsatt

Flåtten står trolig bak om lag 200 000 angrep på mennesker i Norden hvert år – og mange registreres aldri. Svenskene er hardest rammet.

Til tross for sin beskjedne størrelse bærer den lille, edderkopplignende midden ofte rundt på en stor trussel for mennesker: farlige bakterier og virus, som hvert år er skyld i feber, hodepine, hevelser og lammelser.

En ny bakterie har til og med lært å gjemme seg så godt i kroppen at legene ikke oppdager den.

Ny Borrelia kommer trolig fra USA

Den mikroben som flått flest er smittet med i Norden, heter Borrelia burgdorferi og gir sykdommen borreliose.

De klassiske symptomene på infeksjon er et rødt utslett rundt bittstedet, og senere får offeret hodepine og muskelsmerter og blir svært trett og utmattet.

Hvis sykdommen ikke blir behandlet, kan den utvikle seg til nerve­sykdommen nevroborreliose. Da har bakteriene produsert så mye gift at nerverne tar skade, og offeret blir stiv i nakken og lam i ansiktet.

Oppdager legene borreliose i tide, kan de ofte behandle den med antibiotika.

Sommeren 2014 fant en gruppe forskere for første gang en ny type Borrelia-bakterie kalt Borrelia miyamotoi i de nordiske landene.

Flåt på græs

Skogflått sitter som regel i skyggen et lite stykke over bakken – f.eks. i knehøyt gress, før den lar seg slippe ned på offeret.

© Shutterstock

Arten har vært kjent i USA siden 2011, da den ble funnet i blodprøver fra smittede pasienter.

Forskerne ser for seg at den nye bakterien vil spre seg i Europa og Norden i løpet av de neste årene fordi det ligger flere flått på lur i de nordiske skogene og naturområdene nå enn for 20–25 år siden.

Antall flått forventes også å øke i fremtiden, både på grunn av fuktigere og mildere vær, og fordi skogrydding gir optimale forhold for middene.

Symptomene på Borrelia miyamotoi ligner borreliose til forveksling. Men ofte oppdager ofrene ikke sykdommen fordi den ikke utløser det røde utslettet rundt bitt­stedet. Infeksjoner med Borrelia miyamotoi risikerer ifølge forskere og leger derfor å bli forvekslet med influensa eller andre virussykdommer.

120 ganger sin egen vekt – så mye blod kan en voksne hunn suge i løpet av ett måltid.

I motsetning til influensa gir bakterien tilbakevendende omganger med feber og kan resultere i nerveskader.

Fors­kerne vet ennå ikke hvorfor Borrelia miyamotoi ikke gir det klassiske utslettet i huden. Men de antar at bakteriens våpen er enda bedre enn våpnene til andre Borrelia-bakterier til å hemme irritasjonen som normalt oppstår i huden etter et bitt.

Bakterien narrer immunforsvaret

Alle typer Borrelia flyter med flåttens spytt fra bittet over i offeret. Selv om kroppens immunforsvar forsøker å nedkjempe bakterien med alle midler, narrer mikroben det på flere måter.

Blant annet slår bakterien av produksjonen av de små proteinene på overflaten som ellers ville blitt oppdaget av menneskets immunforsvar. Det betyr at immunforsvarets soldater og søppelmenn ikke blir tilkalt og dermed ikke kan nedkjempe trusselen.

Borrelia har også en spesiell evne til å aktivere et stoff hos offeret slik at immunforsvaret blir svekket. Stoffet heter IL-10 og har en viktig rolle når det gjelder å hemme betennelsesreaksjoner i sår.

Bakterien har også et annet triks: Den plasserer seg i mellomrommene mellom cellene – såkalt ekstracellulære matriks. Der ligger den i skjul for immunforsvaret.

Med våpnene kan bakterien både skade offerets immunforsvar og gjemme seg. Samtidig produserer mikroben giftstoffer som skader de store nervene i sentralnervesystemet og mindre nerver, for eksempel i ansiktet.

Bakterier går i dvale

Til tross for behandling med sterke anti­biotika greier noen Borrelia-bakterier å unnslippe behandlingen og gjøre den smittede personen syk, matt og avkreftet i månedsvis etter den opprinnelige infeksjonen.

Når legene tar blodprøver for å sjekke om symptomene skyldes en infeksjon med Borrelia, viser prøvene at infeksjonen har forsvunnet.

I 2015 lyktes det en gruppe amerikanske forskere å komme et stort skritt videre med å løse gåten. Legene oppdaget at Borrelia-bakterien Borrelia burgdorferi kan gå i dvale.

De små encellede mikrobene la seg i klynger og slumret. Forskerne forsøkte å ta livet av cellene med antibiotika – både med forskjellige typer og i svært store doser. Ingen ting virket, og cellene bare fortsatte å vokse etter behandlingen.

24 timer har du til å fjerne flåtten før farlige bakterier blir overført til kroppen din.

I dvaletilstand satte cellene stoffskiftet på sparebluss, noe som trolig var grunnen til at de ikke tok til seg antibiotikumet. Bakteriene utviklet ikke klassisk antibiotikaresistens, der arvemassen enten endres eller suppleres av nytt arvemateriale utenfra slik at antibiotika ikke lenger kan forgifte dem.

I forsøket gikk bakteriene bare i dvale når de var truet av behandlingen, og blomstret opp igjen umiddelbart etterpå.

Mange andre typer bakterier kan også gå i dvale, men Borrelia bugdorferi var uvanlig effektiv: ”Under antibiotikabehandlingen sank antallet celler overhodet ikke,” sier professor Kin Lewis ved Northeastern University, som bidro til å utføre forsøket.

LES OGSÅ: De farligste dyrene i Norge

Forskerne teppebomber Borrelia

Med den nye kunnskapen forsøkte forskerne å utvikle nye behandlingsstrategier som kunne komme de sovende cellene til livs.

I petriskåler i laboratoriet ga forskerne Borrelia-bakterier flere doser av antibiotika med spesielt korte intervaller – såkalt pulsdosering. Den første runden antibiotika drepte de aller fleste bakteriene, men ikke dvalecellene.

Etter første runde våknet de sovende bakteriene og vokste som normalt. Akkurat på det tidspunktet ga forskerne runde nummer to med behandling, noe som drepte mange av cellene før de rakk å gå i dvale igjen.

Etter fire runder var alle Borrelia-bakteriene utryddet.

Flåtbid
© Shutterstock

Bitt kan føre til hjernebetennelse

Forskerne kjenner i dag en rekke flått-sykdommer som angriper både hjernen, blodet og hjertet.

Neste skritt mot en sikker behandling for mennesker er å utføre forsøk med pulsdosering på mus. Der vil fors­kerne blant annet undersøke hvor lang tid det må gå mellom rundene.

Forskerne arbeider ikke bare med å finne bedre behandlingsmetoder – de forsøker også å forebygge smitte ved å beregne hvor og når smittefaren er størst.

Et nytt prosjekt med deltagere fra Norge, Sverige og Danmark skal ved hjelp av satellittdata og kunstig intelligens skape et digitalt landkart over Sør-Skandinavia som viser hvor risikoen for flåttbåren infeksjon er størst.

Flått angriper ofte rådyr, og derfor fôres programmet blant annet med informasjon om rådyrbestandenes oppholdssteder. Programmet bruker dessuten data om været, temperaturer for årstiden, opplysninger om tidligere smittesteder og antall smittede flått i området.

Hund med flåttbitt

Flåttnymfer – altså unge dyr som fortsatt ikke er fullt utvokste – er grålige. Nymfen kan ta opp 17 ganger sin egen kroppsvekt i ett måltid blod og angriper ofte hunder.

© Shutterstock

Flåttvarslingsprogrammet oppdateres på ukentlig basis, og med kartet tilgjengelig kan forskerne på en presis måte advare om hvilke skogområder det er mye av den farlige flåtten i, slik at folk kan holde seg unna. Dermed vil mange hundre borreliainfeksjoner kunne forhindres.

Vil du vite mer om dyr? Så les artikkelen vår om verdens farligste dyr eller verdens giftigste edderkopper.