Verden står overfor to parallelle kriser: klimaendringene og tapet av biologisk mangfold. Det krever mer enn et trylleslag å løse begge problemer. Men faktisk kan vi komme overraskende langt med en relativt liten innsats hvis vi tenker strategisk.
En ny studie utgitt i tidsskriftet Nature konkluderer med at vi kan redde 60 prosent av verdens truede arter hvis vi gjenoppretter bare 15 prosent av klodens landbruksjord som naturområder der dyrene kan leve.
Omleggingen vil samtidig sørge for å fjerne opp mot 30 prosent av den ekstra CO2-en, som har blitt pumpet ut i atmosfæren siden 1800-tallet, fordi vill naturen binder mer CO2.
Matematisk modell velger ut de perfekte områdene
Men ifølge studien, som er utført av 27 forskere fra 12 land, kan man ikke bare å velge ut 15 prosent av landbruksjorden tilfeldig. I stedet dreier det seg om å peke ut områder der innsatsen har størst mulig effekt for pengene.
Ifølge forskerne kan den strategiske innsatsen være 13 ganger mer effektiv enn den tilfeldige.
Naturgjenoppretting er mest effektivt i tropene (rødlig skravering), bl.a. fordi artsrikdommen er høy og fordi blant annet mangroveskog tar opp mye CO2. Derfor er det viktig med en global redningsplan der ulike land samarbeider, også om finansieringen.
Forskerne brukte en matematisk modell til å analysere kart over 2870 millioner hektar landbruksområder som opprinnelig var skoger, gressareal, skoger og våtområder før de ble lagt om til landbruk.
Modellen evaluerte områdene ut fra tre kriterier: Potensialet som levesteder for dyr, evnen til å absorbere CO2 og kostnaden ved å legge dem om fra landbruk til natur.
Resultatet av analysen er et kart med prioriterte forslag til gjenopprettelsesinnsatsen.
Uten global plan dør 1 million dyrearter
En interessant konklusjon i den nye studien er at gjenopprettelsen bare for alvor fungerer hvis den koordineres på globalt nivå.
Da forskerne testet den matematiske modellen på nasjonalt nivå – det vil si et scenario der verdens land hver og en gjenoppretter 15 prosent av naturen uten å koordinere med hverandre – falt effekten drastisk.
Effekten på biologisk mangfoldet falt med 28 prosent, effekten på klimaet falt med 29 prosent – og kostnaden steg med 52 prosent. Gjenopprettelsen krever med andre ord global politisk enighet hvis den for alvor skal hjelpe.
Studien kommer i kjølvannet av FNs advarsel om at vi er på vei til å miste opp mot en million dyrearter over de kommende tiårene.