© NASA

Universets lange dødskamp

Jorden ender sine dager når sola svulmer opp og fortærer den i en bølge av radioaktiv plasma. Planetenes dødsdans er bare et skritt på veien mot universets ende. Om alt utslettes i et brak eller et sukk, er usikkert, men ifølge beregninger skjer det om 1,7 x 10^106 år – 17 etterfulgt av 105 nuller – år.

23. november 2017 av Henrik Prætorius

 

OM 800 MILL. ÅR – Jordens liv blir kvalt og stekt

Solen blir jordens verste fiende. Vår stjernes forbrenning økes langsomt over de neste hundre millioner år, slik at jorden ender som en biff på en stekepanne, hvor blusset langsomt skrus opp. 

Livet vil sannsynligvis dø ut trinnvis over noen hundre millioner år. De mest avanserte beregningene viser at temperaturene på jorden allerede om 600 millioner år truer større dyr. 

Om 800 millioner år vil mikrobene dø ut. Årsaken er ikke bare varme, men også det at alt karbondioksidet i atmosfæren forsvinner. Det skjer fordi CO2 fjernes raskere fra atmosfæren enn det tilføres av vulkaner. Uten CO2 kan ikke alger og planter overleve. Med tiden vil nesten alt CO2 være bundet i fjell, og alle planter være døde.

 

OM 3,75 MRD. ÅR - MELKEVEIEN SLUKES AV GLUPSK NABO

Vårt galaktiske hjem slukes av naboen Andromeda om 3,75 milliarder år. De to galaksene er allerede nå på kollisjonskurs og nærmer seg hverandre med knapt 200 km/s. 

GÅ PÅ OPPDAGELSESFERD I UNIVERSET med et abonnement på Illustrert Vitenskap

Andromeda vil med sine om lag en billion stjerner sluke Melkeveiens om lag 300 milliarder stjerner. I prosessen kolliderer neppe stjernene og planetene, men de får en ny kosmisk adresse. Solsystemet vårt ender for eksempel tre ganger lenger vekk fra galaksens sentrum enn i dag.

 

OM 100 MRD. ÅR – Mørk energi trekker galakser fra hverandre

Om 100 milliarder år vil de fleste andre galaksene enn vår egen være forsvunnet ut av syne. Et teleskop som ser ut forbi galaksehopen vår på det tidspunktet, vil ikke se annet enn totalt mørke.

Fenomenet skyldes den mystiske mørke energien, som får universet til å utvide seg raskere og raskere. Universets voldsomme akselerasjon innebærer at avstandene til galakser som ligger fjernt fra vår egen, på et tidspunkt økes raskere enn lysets hastighet. Når det skjer, kan lyset fra disse galaksene ikke lenger nå frem til oss, og vi kan ikke lenger se disse fjerne stedene i verdensrommet. 

Utvidelsen kan imidlertid ikke skyve nabogalakser utover den såkalte visuelle horisonten, hvor lyset forsvinner. Galakser som ligger ganske nært hverandre, blir nemlig holdt på plass og trekkes inn mot hverandre av tyngdekraften, som er sterkest over slike relativt korte avstander.

 

OM 1.000.000 MRD. ÅR OG FREMOVER – Planetene blir hjemløse

To stjerner i en galakse, som kommer tett på hverandre, merker ikke tiltrekningen fra den andre nevneverdig. Men stjernenes planeter er så lette i forhold til stjernene at de trekkes ut av kurs under det kosmiske stevnemøtet. En forbipasserende stjerne kan faktisk få en planet til å slingre i en slik grad at kloden rives bort fra stjernen sin og kastes ut i rommets ensomhet.

Bli med ESO og Illustrert Vitenskap til Chile og opplev en total solformørkelse

Forskerne har regnet ut at alle planeter slynges vekk hver 30 billioner år. Det innebærer at alle planeter statistisk sett vil være hjemløse om 1.000.000 milliarder år.

 

OM EN TRILLION TRILLIARD ÅR – Materie blir lys eller jern

Når alle stjernenes energi er brukt opp, vil materien enten bli til lys eller til jern, spår fysikerne. Utfallet avgjøres av om protonet – grunnbestanddelen i alle atomkjerner – henfaller eller ikke. En partikkel som henfaller, går i oppløsning og blir til lettere partikler.

Vår tids fysikkteori, standardmodellen, forutsier at protonet ikke kan henfalle. Hvis standardmodellen holder, vil alle atomer ende som jern, som har universets mest stabile atomkjerne. Men hvis protonene henfaller, ender alt som lys.

 

OM OVER EN DECILLION ÅR – SORTE HULL FORDAMPER

Kanten av et sort hull – den såkalte begivenhetshorisonten – er en ubrytelig felle. Når noe først er fanget i et sort hull, kan det ikke bryte ut igjen. Ikke engang lys slipper unna. 

Slik var teorien – helt til den britiske fysikeren Stephen Hawking tenkte ut teorien om Hawking-stråling: Ved kanten av det sorte hullet oppstår en konstant strøm av partikler og antipartikler. 

Positive partikler skytes vekk som stråling, men de negative antipartiklene suges ned i det sorte hullet. Og ettersom disse partiklene har en negativ masse, blir det sorte hullet hele tiden littegrann mindre. Over lang tid betyr det at det sorte hullet fullt og helt går i oppløsning – det «fordamper».

5 TEORIER FOR UNIVERSETS SISTE TIMER

  1. BIG CRUNCH:Ifølge denne teorien for hvordan universet ender sine dager, vil tyngdekraften stoppe universets utvidelse, slik at materien trekkes sammen igjen på et tidspunkt. Alt ender derfor i et knasende sammenstøt, altså et omvendt big bang.
  2. BIG SLURP: Hvis det viser seg at det tomme rommet er ustabilt og endrer tilstandsform, vil hele rommet antagelig falle sammen med lysets hastighet. Det trekker seg altså ikke sammen, som under big crunch, men kollapser.
  3. BIG BOUNCEOgså kalt det oscillerende universet. Hvis kosmos ender med å trekke sammen seg i big crunch, regner noen fysikere med at et nytt big bang oppstår senere. I så fall er universet syklisk og vil dø og gjenoppstå igjen og igjen.

  4. BIG RIP: Denne teorien bygger på at universet fortsetter å utvide seg med akselererende fart. Til slutt vil utvidelsen være så voldsom at galakser og solsystem rives fra hverandre. Like før alt slutter, vil atomer bli flådd i stykker.
  5. BIG FREEZE: Også kaldt kuldedøden. Ifølgedenne teorien dør universet en isnende død. Hvis universet utvider seg i det uendelige, vil det kjøles ned til det absolutte nullpunktet, altså -273,15 grader. Her står alt stille, og alle prosesser går i stå.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: