Kan et gigantisk svart hull sluke en hel galakse?

I mange galakser kan astronomene fastslå at tettheten av stoff i form av stjerner, støv og gass vokser drastisk inn mot galaksens sentrum. Ut fra målinger av stoffets hurtige sirkelbevegelse, har man i mange tilfeller kunnet resonnere seg frem til at sentrum må huse et supertungt svart hull. At dette svarte hullet ikke har trukket alt stoffet rundt seg inn i seg og fortært det, kan for-klares med at en slik anneksjonsprosess aldri vil foregå ved at stoffet blir sugd direkte ned i det svarte hullet.

1. september 2009

I mange galakser kan astronomene fastslå at tettheten av stoff i form av stjerner, støv og gass vokser drastisk inn mot galaksens sentrum. Ut fra målinger av stoffets hurtige sirkelbevegelse, har man i mange tilfeller kunnet resonnere seg frem til at sentrum må huse et supertungt svart hull. At dette svarte hullet ikke har trukket alt stoffet rundt seg inn i seg og fortært det, kan for-klares med at en slik anneksjonsprosess aldri vil foregå ved at stoffet blir sugd direkte ned i det svarte hullet. Når et legeme tiltrekkes av et annet som følge av gravitasjonskraften, vil alle bevegelser på tvers av den direkte rettlinjede forbindelsen forsterkes voldsomt og føre til at det oppstår et kretsløp. Selv det mest glupske svarte hullet kan ikke sette de store mengdene stoff rundt seg til livs sånn helt uten videre – og det makter slett ikke å fortære hele galaksen. Vår egen lokale galakse er et godt eksempel på at det sentrale svarte hullet har rensket godt opp i sitt nærmeste nabolag. Men det finnes ennå store mengder stoff midt i galaksen, og størstedelen av stoffet befinner seg inntil videre fjernt fra noen umiddelbar faresone. I mange galakser kan astronomene fastslå at tettheten av stoff i form av stjerner, støv og gass vokser drastisk inn mot galaksens sentrum. Ut fra målinger av stoffets hurtige sirkelbevegelse, har man i mange tilfeller kunnet resonnere seg frem til at sentrum må huse et supertungt svart hull. At dette svarte hullet ikke har trukket alt stoffet rundt seg inn i seg og fortært det, kan forklares med at en slik anneksjonsprosess aldri vil foregå ved at stoffet blir sugd direkte ned i det svarte hullet. Når et legeme tiltrekkes av et annet som følge av gravitasjonskraften, vil alle bevegelser på tvers av den direkte rettlinjede forbindelsen forsterkes voldsomt og føre til at det oppstår et kretsløp. Selv det mest glupske svarte hullet kan ikke sette de store mengdene stoff rundt seg til livs sånn helt uten videre – og det makter slett ikke å fortære hele galaksen. Vår egen lokale galakse er et godt eksempel på at det sentrale svarte hullet har rensket godt opp i sitt nærmeste nabolag. Men det finnes ennå store mengder stoff midt i galaksen, og størstedelen av stoffet befinner seg inntil videre fjernt fra noen umiddelbar faresone.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: