Stjernehopen Messier 47 gjemmer seg det meste av året bak sola eller under horisonten. Se de unge stjernene 13.-20. januar 2018 etter mørkets frambrudb. 


© ESO/DIGITIZED SKY SURVEY 2. ACKNOWLEDGEMENT: DAVIDE DE MARTIN

Ung stjernehop kommer på sjeldent besøk

Stjernehopen Messier 47 er en sjelden gjest på den norske nattehimmelen. Men i januar beveger kloden seg i posisjon som gjør at du kan oppleve den unge samlingen av stjerner.

19. desember 2017 av Jesper Grønne

Stjernehopen Messier 47 er bare synlig fra Norge midt på vinteren, når det sørlige stjernebildet Akterstavnen viser seg over horisonten i sør. Sett fra jorda er Messier 47 like stor på himmelen som en fullmåne.

Under gunstige forhold er stjerne hopen synlig med det blotte øyet, men en håndkikkert gir den beste opplevelsen. Forholdene er gode når månelyset er svakt, f.eks. mellom 13. og 20. januar.

Messier 47s stjerner er med en alder på 78 millioner år forholdsvis unge. Til sammenligning er sola mer enn 4500 millioner år gammel.

Gå aldri glipp av de viktigste vitenskapelige nyhetene – få Illustrert Vitenskaps NYHETSBREV direkte i din innboks

Slik gjør du

  • For å finne Messier 47 kan du strekke ut armen og se en god håndsbredd til venstre for himmelens klareste stjerne, Sirius. Stjernehopen er i samme høyde over horisonten som Sirius.

  • Du får den beste utsikten til Messier 47 hvis du finner et mørkt sted langt fra byen, uten sjenerende kunstig lys og med fritt utsyn mot den sørlige horisonten.

  • La øynene dine venne seg til mørket og støtt kikkerten mot et tre, slik at du ser et rolig bilde. Rett kikkerten mot horisonten til venstre for Sirius, og løft den sakte opp. Fokuser kikkerten helt til stjernene er små og skarpe.

VISSTE DU AT:

Charles Messier kartla på 1700-tallet over 100 av de mest markante objektene på himmelen. 

Messier hadde gjort en feil i koordinatene til Messier 47, så det var først i 1959 astronomen T.F. Morris fra Canada klarte å finne Messiers stjernehop.

GÅ PÅ OPPDAGELSESFERD I UNIVERSET med et abonnement på Illustrert Vitenskap

Krabbetåken var det første av Messiers objekter

© ESO

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: