Hvor alminnelige er dobbeltstjernene?

1. september 2009

De fysiske dobbeltstjernene, altså stjerner som er fysisk knyttet til hverandre fordi de går i bane rundt et felles gravitasjonspunkt, forekommer langt oftere enn man skulle tro. Minst halvparten av alle himmellegemene man umiddelbart ville kalt en (enkelt) stjerne, består i realiteten av to eller flere komponenter. Situasjonen er litt uklar når man tar i betraktning at det ikke alltid er opplagt hva som er en stjerne og hva som er en planet. Hvis Jupiter hadde vært ti, tolv ganger tyngre, ville man kalt den en stjerne, men da ville vår hjemlige stjerne Solen vært en dobbeltstjerne. Disse overgangsformene mellom stjerner i vanlig forstand og planeter har fått navnet brune dverger. Det nokså store antallet dobbelte og mangedobbelte stjernesystemer er et resultat av selve stjernedannelsen. Det skjer i skyer av gass og støv i rommet der én klump skiller seg ut og trekker seg sammen som følge av den indre gravitasjonen. Med sammentrekningen følger også økt rotasjonshastighet og en tendens til at mindre biter av stoff river seg løs fra den store klumpen. Det er disse mindre fragmentene av gass og støv som kan bli til et planetsystem eller ende som en eller flere selvstendige følgestjerner.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: