Hvorfor er nordlyset som oftest grønt?

Solen sender store mengder ladede partikler ut i verdensrommet, og en del av dem snappes opp av Jordens magnetfelt. Særlig nær polene treffer partiklene atomer eller molekyler i jordatmosfæren. Resultatet av disse kollisjonene er synlig som nordlys. Nordlysets farge avhenger av hva slags atomer eller molekyler de ladede partiklene fra Solen treffer. Ofte treffer partiklene oksygenatomer i mer enn 100 000 meters høyde, og disse sammenstøtene resulterer i det grønne nordlyset.

1. september 2009

Solen sender store mengder ladede partikler ut i verdensrommet, og en del av dem snappes opp av Jordens magnetfelt. Særlig nær polene treffer partiklene atomer eller molekyler i jordatmosfæren. Resultatet av disse kollisjonene er synlig som nordlys. Nordlysets farge avhenger av hva slags atomer eller molekyler de ladede partiklene fra Solen treffer. Ofte treffer partiklene oksygenatomer i mer enn 100 000 meters høyde, og disse sammenstøtene resulterer i det grønne nordlyset. I så stor høyde har sollyset spaltet en brøkdel av oksygenet i atmosfæren til frie atomer, og når en ladet partikkel fra Solen treffer et oksygenatom, bringer kollisjonen et av atomets elektroner opp i en høyere energitilstand. Når elektronet smetter tilbake til en lavere energitilstand, sendes det ut lys med en bestemt bølgelengde, nemlig den typiske grønnskimrende fargen. Hvis oksygenatomene enda høyere oppe blir truffet, kan det gi en litt annen reaksjon som skaper rødt lys. Og treffer partiklene nitrogen nærmere Jorden, kan det føre til fiolett nordlys. Nordlys med forskjellige farger har altså oppstått i forskjellige høyder.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: