Hvor tar meteorittene veien?

Når en meteor slår ned på Jorden, blir det et stort krater etter den – men hvor blir det av selve steinen?

1. september 2009

Et meteorkrater ser alltid tomt ut, men det er ingen tvil om at det har vært temmelig enorme steiner som har skapt de digre kraterhullene, så hvor meteoritten er blitt av, er et godt spørsmål. Forklaringen henger i stor grad sammen med hvor stor meteoritten har vært og hvilken energi som ble utløst i sammenstøtet med Jorden. Hvis meteoritten ikke var spesielt stor og i tillegg besto av solide materialer som jern eller stein, kan den ofte ha overlevd nedslaget. I årenes løp har man samlet tusenvis av slike steiner fra verdensrommet, og noen av dem står på museum. I sjeldne tilfeller blir Jorden truffet av større meteoritter med en masse på flere tonn. Det fører selvsagt til en voldsom kollisjon som gjerne ender med at meteoritten knuses i småbiter eller kanskje rett og slett fordamper. De svært store meteorsteinene hører til de absolutte sjeldenhetene, og det går heldigvis mange tusen år mellom hver gang Jorden blir truffet av virkelig store meteoritter, noe som skjedde for ca. 50 000 år siden i vår tids Arizona. Der slo det inn en meteoritt med en masse på rundt 300 000 tonn med en fart på over 40 000 km/t. Nedslaget utløste en energi tilsvarende 2,5 millioner tonn TNT, henholdvis 150 Hiroshima-bomber. Det ble skapt et krater som ligger der den dag i dag og har en diameter på godt og vel en kilometer. I 1928 beregnet astronom F.R. Moulton at nedslagsenergien hadde vært så stor at meteoritten hadde fordampet i sin helhet. Også i dag mener man at Moulton stort sett hadde rett. Helt nye datasimuleringer bekrefter at meteoritten nesten var smeltet før den slo inn i Jordens overflate, og at den deretter ble spredt som en fin tåke av metallpartikler utover landskapet. For et par milliarder år siden ble Jorden truffet av et par kilometerstore asteroider. Da var nedslagene så voldsomme at asteroidene ble fullstendig pulverisert. Metallene i dem ble blandet opp med stein-lagene de slo inn i. I dag foregår det lukrativ gruvedrift på begge de to stedene der asteroidene dundret i bakken.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: