Komet kaster snøballer

Det var 4. november 2010 at romsonden EPOXI passerte den lille kometen Hartley 2 bare 700 kilometer unna. Der møtte EPOXI en veritabel kanonade av små og store snøballer. For dysene som finnes flere steder på overflaten av den 2,2 kilo-meter lange kometen, spyr ikke bare ut gass og støv, men også store mengder snøballer.

De største snøballene er store som basketballer, men selv om romsonden ble truffet av ni mindre baller, ble ingenting skadet. Snøballene har nemlig en svært løs struktur fordi de består av millioner av partikler i mikrometerstørrelse. Snøballene som ble slynget mot romsonden, veide faktisk ikke mer enn rundt 0,2 milligram.

EPOXI fant mange dyser på den svært langstrakte og nesten peanøttformede kometen. EPOXIs instrumenter viser at dysene oppstår fordi det like under den støv- og steindekkede overflaten ligger stor lagre av dypfryst CO2 . Når denne isen fordamper, slipper dampen ut gjennom sprekker og sår i overflaten, og på veien ut river dampen også med seg støv. Det er nettopp dette støvet iblandet damp som danner kometens hale. Å finne ut at dysene drives av CO2 som fordamper, var litt av en overraskelse. Tidligere har astronomene ment at kometdyser oppstår fordi det ligger vanlig vannis som fordamper under overflaten.

EPOXI fotograferte kometen bare 700 kilometer borte.

Hartley 2 beveger seg rundt Solen i en avlang bane med en omløpstid på seks og et halvt år. Nærmest Solen befinner den seg bare åtte millioner kilometer utenfor Jordens bane, lengst unna ligger den utenfor Jupiters bane. EPOXI møtte kometen da den var like ved jordbanen. Der er kometens temperatur så høy at det fordamper svært mye CO2, noe som gjør kometens hale svært tydelig. Når kometen befinner seg på den and­re siden av Jupiters bane, er den så kald at det ikke er liv i dysene i det hele tatt.