Guangzhou by night

Jorden er en planet under press

9. november 2011

Like lenge som befolkningsveksten har vært på dagsordenen, like lenge har pessimister forutsagt at det snart ikke ville være plass til flere. Allerede da verden var i ferd med å runde den første milliarden på slutten av 1700-tallet, advarte den britiske økonomen og presten Thomas Malthus om at “utidig død” ville hjemsøke menneskeheten hvis det ble født særlig mange flere. Ifølge Malthus vil en befolkning alltid ha en tendens til å vokse raskere enn matvareressursene, med krig, sykdom og sult som uunngåelige konsekvenser.

Foreløpig er Malthus’ og andre befolkningspessimisters spådommer blitt gjort til skamme. Menneskeheten har ikke bukket under, men spørsmålet er om den planeten vi lever på, fortsatt vil kunne takle en befolkningseksplosjon av det hittil usette kaliber som vi er vitne til i disse tiårene.

Før befolkningskurven ifølge demografene enten flater ut eller avtar i midten av dette århundret, blir vi et par millioner flere som skal dele på de allerede knappe ressursene. I dag lever 1,5 milliarder mennesker for mindre enn åtte kroner om dagen, én av syv bor i slum, og like mange legger seg sultne om kvelden. Sammen med den truende globale oppvarmingen og den nåværende rovdriften på mange naturressurser tegner det et bilde av en presset planet.

Hvor lys eller dyster fremtiden ser ut til å bli, er avhengig av hvem man spør. Den fremtredende amerikanske miljø-forskeren Lester R. Brown, som i 1974 grunnla Worldwatch Institute og nå står i spissen for Earth Policy Institute, som er opptatt av bærekraftig økonomi, hører til pessimistene. Han mener at vi utnytter klodens ressurser raskere enn de rekker å fornye seg, og advarer om at mangel på mat kan føre til en kollaps i den globale sivilisasjonen.

I boken “Plan B 3.0: Mobilizing to Save Civilization” fra 2008 fremhever Brown at det mest påtrengende punktet på dagsordenen bør være å holde befolkningstallet nede på åtte milliarder. I den sammenhengen er familieplanlegging alfa og omega, understreker han. Statistikk dokumenterer faktisk at uønskede graviditeter er en sterkt medvirkende faktor til befolkningseksplosjonen – på verdensplan er 85 millioner av de årlige 208 millioner graviditetene uønsket.

Fordeling av godene er utfordringen

Andre fremtredende forskere mener at det er god plass på Jorden, også til ni milliarder mennesker, eller hvor mange vi nå blir. Joel E. Cohen, som er professor ved befolkningslaboratoriet ved Rockefeller University i New York, påpeker at det ikke er fysiske begrensninger, men fordelingen av godene som er den største utfordringen. Hvorvidt vi i fremtiden klarer å mette ni, ti eller elleve milliarder mennesker og unngå konflikter, er ifølge Cohen avhengig av vår vilje til å skape balanse, slik at alle får en bit av kaken.

Samme oppfatning har en annen ledende befolknings-ekspert, John E. Sulston, som er biologiprofessor ved University of Cambridge og nobelprisvinner i medisin i 2002. Ifølge Sulston må vi tenke i nye baner for at alle skal få nok mat – og hvis vi klarer å lage omfattende endringer, er det håp i sikte. I Vesten kaster vi i dag rundt en tredel av maten vi har kjøpt, og i u-landene blir halvparten av maten uspiselig på veien mellom bonde og marked på grunn av dårlige transport- og oppbevaringsmuligheter samt prisspekulasjon. Med andre ord er tapet av matvarer enormt, og det bør politikerne ta alvorlig og gjøre om på, mener Sulston.

At det ikke er kloden som setter begrensninger, men at handlekraft er det viktigste av alt, er en tankegang som også befolkningspessimisten Thomas Malthus var inne på i sin tid. Han mente at mennesker utviser en forbløffende idérikdom når vi er presset av tvingende omstendigheter.

Når vi er under press, vil vi ifølge Malthus utvikle nye ferdigheter, og historien har da også vist at vi har klart å tenke ut og utvikle ny teknologi og nye produksjonsmetoder for å overvinne de utfordringerne vi stod overfor. De ressursene som vi i dag anser for uunnværlige, vil i morgen kanskje være erstattet av andre. Og den mest uvurderlige ressursen av dem alle – oppfinnsomheten – vil vi neppe gå tom for noensinne. Det blir like mange nye hjerner til å tenke ut nye ideer som det blir nye munner å mette.

Kjøp årboken

Denne artikkelen kommer fra Illustrert Vitenskaps Årbok 2011. Les mer om årboken og kjøp den her

Megaby vokser frem Rundt 2050 vil 7 av 10 av klodens innbyggere trolig bo i en by. Ifølge demografene vil vandringen fra land til by fortsette­, men noen byer er større trekkplastre enn andre. I dag er det 21 megabyer med et innbyggertall på over 10 millioner­ mennesker.

Den største er Tokyo med ca. 37 millioner, men er det opp til kineserne, blir den japanske hovedstaden snart forbigått av en ny sørkinesisk megaby som vil få over 42 millioner innbyggere. I løpet av de neste seks årene vil kineserne slå sammen­ ­ni millionbyer langs elven Zhu Jiang til én enorm by med et areal på størrelse med Nederland. Hjertet­ i prosjekte

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: