Hva får Jorden til å rotere rundt sin akse?

Jorden roterer som kjent rundt sin akse mens den roterer rundt Solen. Men hvorfor begynte Jorden å rotere rundt seg selv, og vil den alltid fortsette med det?

1. september 2009

Jorden har rotert rundt sin egen akse siden den og solsystemet ble dannet for cirka 4,5 milliarder år siden – men den roterer langsommere og langsommere etter hvert som årmillionene går. Grunnen til Jordens rotasjon er å finne nettopp i tilblivelsen av solsystemet. Før den tiden fantes det en sky av støv, gass og små stoffklumper. Skyen roterte rundt seg selv slik de fleste strukturene i universet gjør, og av den oppsto først Solen og siden planetene. Rotasjonen ble beholdt i de tunge himmellegemene, som alle roterer rundt seg selv i dag. Helt siden dannelsen er imidlertid jordrotasjonen blitt bremset en smule århundre for århundre. Det vil si at jordrotasjonen mister noen få millisekunder hver gang det er gått hundre år. Det virker ikke som så mye, men i løpet av meget lange tidsforløp blir det en del ut av det. For eksempel var døgnet bare 16–18 timer langt da dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden. Senere har den stadige oppbremsingen av rotasjonen ført til at døgnet er blitt utvidet til de 24 timene vi lever med i dag. Jordrotasjonen blir stadig langsommere, og langt ute i fremtiden vil døgnet ha mange flere timer enn det har i dag. Det er Månen som er årsaken til at jordrotasjonen langsomt blir bremset opp. Månens avstand til Jorden øker med tre centimeter i året, og det betyr at Månens tiltrekningskraft på verdenshavene endrer seg. Når den står over et bestemt sted på jordkloden, trekker den så kraftig i vannmengdene at de stiger over det normale nivået og setter i gang to tidevannsbølger: én på den siden av Jorden som vender mot Månen, og én på den motsatte siden. Det er disse tidevannsbølgene som bremser jordrotasjonen, i takt med at Månen beveger seg stadig lenger bort fra Jorden. Effekten blir imidlertid mindre med tiden, så kanskje vil rotasjonen ikke stopp helt opp. Når forskerne er i stand til å si hvor langt døgnet har vært gjennom millioner av år, skyldes det særlig korallrevene. Slik trærne har årringer, har korallene linjer som viser når og hvor mye de har vokst. Og ettersom korallene bare vokser i dagslys, avslører ringene hvor lang dagen har vært i forskjellige perioder av Jordens historie. Heldigvis for oss kan korallene bli meget gamle. Faktisk stammer mange av de korallrevene som vi i dag finner i havet på Jorden, helt fra dinosaurenes tid.

Vi guider deg rundt i forskernes fantastiske verden

Få 3 utg. av Illustrert Vitenskap til 79,00. Klikk her.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: