Landing on Titan

Fra rommet til Jorden

Romforskningen koster milliarder i skattepenger, men midlene forsvinner ikke bare ut i universets tomme rom. Mye av det som i dag gjør hverdagen enklere og bedre, ble egentlig utviklet for astronauter og romkapsler. Romfartsorganisasjonene har faktisk egne ansatte som forsker i hvordan vi alle kan dra nytte av romfartsteknologien.

Hva har en romsondelanding på Titan til felles med en pose potetgull? Ingenting, ville det vært naturlig å tro, men likevel har et tysk firma innen romfartsindustrien klart å koble de to svært ulike begrepene. Daglig driver Hyperschall Technologie Göttingen med å utvikle matematiske modeller ved hjelp av kraftige vindtunneler for hvordan romfartøyer oppfører seg under landing, eksempelvis på Titan, som er Saturns største måne. Men en dag fikk firmaets eier, Georg Koppenwallner, en høyst uvanlig forespørsel fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESA: Kan dere utvikle en raskere og mer effektiv metode for pakking av potetgull?

Firmaet lot seg utfordre, og resultatet ble en maskin som posepakker potetgull på halve tiden av det andre maskiner bruker. De samme modellene som brukes til å beregne aerodynamiske forhold i forbindelse med romfartøyer, viste seg å kunne brukes til å regne ut hvordan man får stekte potetflak til å lande i en pose uten å bli knust i fallet. I begge tilfeller er det vitenskapelige prinsippet det samme: For at et romfartøy og et potetflak kan lande trygt, må man beregne en optimal landingshastighet og samtidig ta hensyn til hvordan luftstrømmene påvirker den fallende gjenstanden.

I fjor ble Hyperschall Technologie Göttingen kåret som vinner av ESAs spin-off-pris 2009 for oppfinnelsen av pakkemaskinen, og det er bare ett av tallrike eksempler på hvordan romforskning og romfartsteknologi har funnet ytterst jordnære anvendelsesområder.

Skattepengene hentes ned igjen

Suksesshistorier som denne står ikke alene, og alt startet i 1962 da den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA etablerte noe de kalte et Technology Utilization Program, som skulle ta universet ned til bakkenivå i form av teknologioverføring, den såkalte spinoff-effekten. Man ville finne sivil anvendelse for innholdet i overflødighetshornet av teknologi og viten som ble utviklet innen romsektoren, slik at milliardene av dollar som ble benyttet på for eksempel Apollo-programmet, også skulle komme til nytte utenfor NASAs egne rekker.

For NASA betydde programmet at de slo to fluer i én smekk. Organisasjonen kunne sikre seg både politisk støtte og oppmerksomhet, samtidig som skattebetalerne, som jo dekket gildet, fikk visshet om at pengene ikke ble svidd av og forsvant sammen med bærerakettene, men kom tilbake i form av nyutviklede produkter som både gjorde hverdagen enklere og kunne redde menneskeliv.

Spinoff-programmet ble en gedigen suksess. Etter at teknologioverføringen ble satt i system, har NASA presentert gjennomsnittlig over 50 nye oppfinnelser årlig, og årvisst gir organisasjonen ut et magasin ved navn ”Spinoff” som omtaler de nyeste gjennombruddene. USA var forbildet da ESA i 1991 etablerte sin variant som man kalte Technology Transfer Programme Office (TTPO), som til nå har resultert i over 200 ulike oppfinnelser.

Rommet krever ekstremt utstyr

Mens noen av romteknologiens muligheter på landjorden er lette å se, er for eksempel potetgullpakkemaskinen mindre opplagt. Men både NASA og ESA har et korps av omreisende selgere som blant annet oppsøker forskjellige industriselskaper og tilbyr eksisterende oppfinnelser som ble utviklet til romfart, men som også egner seg til annet bruk.

På den måten har romteknologien for lengst vunnet innpass i vår hverdag, med eksempler som dekker både batteridrevne bormaskiner og suksessen fremfor noen, satellitten, som utvilsomt er romalderens største gave til jordboerne.

En viktig drivkraft i romteknologien er behovet for at alt av utstyr må være ekstremt lett, holdbart og effektivt. Nye generasjoner av avanserte kompositt-materialer som er både sterkere og veier mindre enn metall, ble opprinnelig utviklet for romfarten, men brukes nå både i moderne flyskrog og tennisracketer. De ufattelige temperaturene og den kraftige strålingen i universet har også ført til at det er funnet opp et bredt utvalg av solide stoffer, samt brannsikre tekstiler og tekstiler med høy isoleringsevne til bruk i både soveposer og skiklær.

De strenge kravene til alt som skal ut i rommet, har gjort romfarten til et av områdene som de siste tiårene har stått for de største teknologiske landevinningene. I takt med at oppfinnelsene blir en del av hverdagen, er det lett å glemme at de egentlig kom fra romfarten.

Tema

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: