Asteroid landing

NASA vil landsette mennesker på asteroide

USA har skrinlagt planen om å bruke Månen som springbrett for videre fremstøt mot Mars. En bemannet ferd til den røde planeten er fremdeles målet fremfor noe. Men først vil NASA intensivere sitt engasjement i den internasjonale romstasjonen ISS, utvikle nye raketter og landsette mennesker på en asteroide som passerer i kort avstand fra Jorden.

4. oktober 2010 av Helle & Henrik Stub

President Obama har store ambisjoner på romfartens vegne:

”I 2025 venter jeg at et nytt romskip, egnet for lange ferder, står klart til for første gang å sende mennesker lenger bort enn til Månen. Vi vil for første gang i historien begynne med å sende astronauter til en asteroide. I 2030-årene venter jeg at vi kan sette mennesker i bane rundt Mars. Deretter vil det bli foretatt en landing på Mars – og jeg venter å få oppleve den.”

Ordene falt 15. april i år da presidenten holdt sin store tale om romfartens fremtid ved Kennedy Space Center i Florida. Denne talen var imøtesett med stor spenning etter den massive kritikken som møtte ham tidligere på året da han avviklet Constellation-prosjektet. Constellation ble lansert i 2004 av president Bush og hadde som mål å bygge en månebase og senere sende mennesker til Mars derfra.

Obama hadde gode grunner til å skrote Constellation, som for øvrig hadde begge de to store partienes støtte. Nettopp fordi store romprogrammer som Apollo og Constellation virker samlende på nasjonen, var det viktig å få en ny visjon raskt på banen. Obama valgte altså en ferd til en asteroide som det første skrittet på den lange veien til Mars.

Det er lett å finne gode årsaker til at man valgte denne litt uventede veien mot det store målet. For det første er det på mange vis lettere å reise til en asteroide enn å fly til Månen. Det skyldes den mye lavere gravitasjonen på en asteroide, noe som betyr at man slipper å bruke drivstoff på nedbremsing før landing. Dessuten kan en asteroideferd gjennomføres nokså raskt, minst 10–15 år før det blir mulig å lande på Mars. Det er viktig å sette seg mål som ikke ligger altfor langt ut i fremtiden.

For det andre er det mulig å finne asteroider med baner som fører dem nokså nær Jorden, de er enkle å nå uten altfor stort drivstofforbruk og altfor lange reisetider. En ferd ut til en av de såkalte ”nærjordasteroidene” behøver ikke ta mer enn 1–2 måneder, og hele ferden frem og tilbake kan gjennomføres på under et halvt år – også selv om man spanderer en hel måned på utforskning av asteroiden. En ferd til Mars vil derimot vare i 18–36 måneder.

For det tredje er asteroidene viktige av flere årsaker. Der finner vi de beste sporene etter solsystemets fødsel, der kan vi kanskje også finne råstoffer som is og mineraler. Det vil også bli viktig å undersøke muligheten til å forandre en asteroides bane – i tilfelle et stort eksemplar av en asteroide en dag vil befinne seg på kollisjonskurs med Jorden.

Akkurat som i de gamle Apollo-dagene vil folk igjen flokke seg rundt TV-skjermene og observere hvordan et romskip stille og rolig svever ned mot en liten klode med en gravitasjon på bare en tusendel av Jordens, og hvordan det blir fortøyd med harpuner så det ikke skal drive bort. Astronautene vil mer sveve enn gå over den støvete overflaten. Og de vil komme til å få oppleve Jorden og Månen som to klare stjerner mot en nattsvart himmel.

Tema

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: