space debris Earth

Vil fjerne romskrotet med metallsky

Universet er blitt en søppelplass som flyter over av utbrente satellitter og løsgjenstander. Nå har en gruppe amerikanske forskere fått nok. De vil rydde opp i et bredt belte – og overraskende nok ved å fylle det med tonnevis av metallpartikler.

28. juni 2012 av Jonathan Beard

Helt fra Sputnik ble satt i bane rundt Jorden i 1957, har skrot hopet seg opp i rommet. Gamle bæreraketter og utbrukte satellitter utgjør en så stor fare at NASA overvåker dem alle fra ett minutt til et annet. Ved fare for kollisjon leder det amerikanske romfartsbyrået satellitter og romfartøyer utenom de frittsvevende objektene.

Dessverre er det stort sett skrap – alt fra malingsklatter til metallfragmenter – og så lite at det ikke kan ses på radar. Hver gang noe kolliderer med en satellitt, rives det løs småbiter som bidrar til at søppelproblemet øker. Derfor har forskere ved U.S. Naval Research Laboratory vedtatt å rydde opp, og det med en metode som kunne vært hentet rett ut av en science fiction-film.

30 tonn tungsten ut i rommet

Forskergruppen har tenkt ut en plan om å sprøyte ut tonnevis av metallet scheelitt i et belte rundt Jorden i 900 til 1100 kilometers høyde. Der oppe svever det massevis av romskrap som kan holde enorme hastigheter. Gjenstandene beveger seg langsomt inn mot Jordens atmosfære, men det vil ta mange år før skrotet når helt inn dit, der det endelig vil brenne opp av friksjonsvarmen.

Planen er at metallstøvet skal tvinge skrapet ned i jordatmosfæren. Metoden er realiserbar både økonomisk og teknologisk. Det finnes nemlig store mengder scheelitt på Jorden, og metallet er verken dyrt eller giftig. Tanken er å knuse scheelitten til partikler på 30–70 mikrometer i diameter. Deretter må metallstøvet sendes ut i rommet i forbindelse med avfyring av raketter.

Rakettene vil spre 20–30 tonn scheelitt i cirka 1100 kilometers høyde – som altså er litt høyere enn laget med romskrot. Der vil metallet spre seg og danne et skall av støvpartikler som tyngdekraften vil begynne å trekke stadig nærmere Jorden.

På ferden nedover vil scheelitten passere laget av romskrap flere ganger. Forskerne anslår at støvet kommer til å sirkle 5200 ganger rundt Jorden hvert år i løpet av de 25 årene det vil synke ned mot Jorden gjennom skrotbeltet. For hver sirkling har hvert eneste lite korn av scheelitt muligheten til å støte sammen med romskrotpartiklene – noe som vil by på dramatiske konsekvenser, tror lederen av den amerikanske forskergruppen, Gurudas Ganguli.

”En frontkollisjon mellom et støvkorn med en hastighet på 7,5 km/s og en liten aluminiumbit som farer av sted med den samme farten, gjør at scheelittstøvet fordamper sammen med litt av aluminiumet,” antyder Gurudas Ganguli.

Sammenstøtet vil ikke bare tilintetgjøre litt av skrotet, det vil også redusere farten det har. Resultatet blir at tyngdekraften drar avfallet raskere ned i jordatmosfæren. Og der vil både skrotet og det som måtte være igjen av scheelittstøv brenne opp.

En ekstra bonus ved prosjektet er det Ganguli kaller ”snøplogeffekten”. Etter hvert som scheelittpartiklene synker ned gjennom lagene med skrap, danner de en stadig tykkere sky av støv og langsomt svevende skrapdeler. Støvet høyere oppe vil dytte skyen foran seg, og på den måten rense universet omtrent som når en snøplog fjerner snø. Alt i alt tror forskerne at det vil ta rundt 10–15 år før mesteparten av romskrapet er borte.

Løsningen nærmer seg

For å sikre nye satellitter mot den svevende skrapskyen foreslår Ganguli at alle nye satellitter utstyres med ekstra drivstoff for å kunne manøvrere utenom den fallende romskyen. Samtidig mener han at utsettingen av metallpartiklene bør skje i et internasjonalt samarbeid for å få de mange tonnene raskt på plass. Alle nye oppskytinger må ta med opp og spre scheelitt som et ledd i prosjektet.

Det kan selvsagt hende at scheelittfragmentene med tiden samler seg til ett stort objekt som går i bane rundt Jorden – nesten som Saturns ringer. Det mulige problemet må løses, men Gangulis idé har den store fordelen at den er billig og realiserbar. De fleste andre ideer bygger på kostbar og ennå ikke utviklet teknologi. Det blir heller ikke nødvendig å overvåke skyen, for scheelittstøvet må bare fraktes opp i rommet og slippes ut, så tar naturkreftene seg av resten.

Les også

Kanskje du er interessert i...

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: