Austronaut on Mars

Seks mann og 500 dagers ensomhet

3. juni 2010: Simulatorforsøk skal vise hvordan en langvarig Mars-ferd påvirker kropp og psyke

3. november 2010

Fra Illustrert Vitenskaps Årbok 2010: I Moskva går seks mann inn i et romfartøy og stenger luken bak seg. Fartøyet løfter seg imidlertid ikke så mye som en millimeter fra bakken, for det er snakk om en simulator. ”Romferdens” lengde er derimot virkelig nok, for forsøksdeltagerne skal være innesperret i sitt nye hjem i de neste 500 dagene – helt nøyaktig i 520 dager. Det er akkurat den tiden det vil ta å fly fra Jorden til Mars og hjem igjen under de mest optimale forholdene. De seks mennene, som har meldt seg frivillig til eksperimentet, kommer fra Russland, Frankrike, Italia og Kina, og selv om ingen av dem er ekte astronauter, er de like grundig utvalgt.

I dag oppholder astronauter seg rutinemessig et halvt år om gangen på Den internasjonale romstasjonen, ISS. Men selv om det gir god trening, kan det likevel ikke sammenlignes med en Mars-ferd. Om bord på ISS er man fortløpende i kontakt med Jorden. Det kommer jevnlig nye forsyninger, og oppstår det problemer, har ISS et redningsfartøy koblet til, slik at det alltid er mulig for en syk eller skadet astronaut å komme hjem i løpet av få timer. Ingenting av dette er mulig på en ferd mot Mars, der astronautene er helt overlatt til seg selv.

De kan på mesteparten av reisen ikke engang føre en vanlig samtale med Jorden, fordi forsinkelsen mellom spørsmål og svar underveis øker til over en halv time. Derfor har Den europeiske romfartsorganisasjonen, ESA, sammen med Russland funnet det nødvendig å simulere den nesten 18 måneder lange ferden til Mars før man en dag kanskje sender mennesker ut på en ekte ferd. Og romfartsorganisasjonene mener alvor: De seks mennene i det simulerte romfartøyet er helt overlatt til seg selv fra det øyeblikket luken stenges. Alle forsyninger og reservedeler er pakket på forhånd, og det er ikke muligheter for å få ekstra utstyr. Hvis noe går i stykker, må de reparere det selv.

Som på en ekte romferd foregår kontakten med astronautene via et kontrollsenter, som imidlertid i dette tilfellet befinner seg rett utenfor simulatoren. Men det betyr ikke at det er lett å snakke med dem. Tiden mellom spørsmål og svar blir gradvis økt, slik at enhver normal samtale etter hvert blir umulig. Forsøksdeltagerne kan heller ikke følge vanlige TV-sendinger, men må nøye seg med medbrakte filmer.

Hele formålet med forsøket er nettopp å studere hvordan astronauter takler isolasjon over lang tid. Selv om de seks mennene ikke har astronaututdannelse, har både ESA og Russlands romfartsmyndigheter valgt ut deltagerne etter de samme kriteriene som gjelder for astronauter. Det har vært over 5000 søkere fordelt på 40 land, men de medisinske og psykologiske testene samt overlevelseskurs i den kalde snøen førte til at bare en håndfull slapp gjennom nåløyet. De utvalgte kandidatene har dessuten den nødvendige blandingen av utdannelse og kunnskap som vil kreves på en ekte ferd til Mars. Et annet avgjørende kriterium for utvelgelsen av deltagerne har vært deres evne til å samarbeide. Blant annet derfor ville man også gjerne hatt med kvinner i forsøket. Det var imidlertid bare én kvinne som klarte utvelgelsesprøvene, og siden psykologene mente at det helst burde være to kvinner i gruppen, endte man opp med en besetning med bare menn.

Austronaut in doorway

Forsøket er planlagt slik at alle fasene i en ekte Mars-ferd simuleres. Ferden er delt inn i tre faser, der den første er ferden til Mars, som strekker seg fra ombordstigningen 3. juni og frem til ankomsten til Mars i februar 2011. Da blir besetningen delt i to grupper, siden bare tre av deltagerne skal ”lande” på Mars. Det foregår ved at de stiger inn i en landingsmodul, som er utstyrt med en sluse som åpner ut til et lite marslandskap på størrelse med en kjøkkenhage. I løpet av den måneden som er avsatt til oppholdet på Mars, skal de tre, iført romdrakt, undersøke overflatestøvet og steinene som er lagt ut til dem, og samle inn prøver fra planeten. Hjemreisen skal etter planen starte i mars 2011, og deretter venter det en nesten åtte måneder lang ferd hjem, som først ender i november 2011.

Besetningen har utsikt til rommet på hele turen som på en ekte Mars-ferd. Forskjellen er bare at det her er snakk om en TV-skjerm. I begynnelsen vil Jorden fylle en del av himmelen, men allerede etter kort tid må deltagerne se godt etter for å finne Jorden blant alle stjernene på himmelen

Hverdagslivet om bord veksler mellom fem arbeidsdager og to hviledager, selv om det døgnet rundt skal være noen på vakt for å overvåke utstyret. For å holde seg i god fysisk form er det nødvendig å trene to timer om dagen i treningssenteret, men dessverre bare anledning til å ta en kort dusj hver tiende dag. Deltagerne skal dessuten utføre rundt hundre vitenskapelige forsøk og rapportere resultatene til kontrollsenteret. Men, som i alle simuleringer, blir besetningen satt på prøve med innebygde feilmeldinger og krisesituasjoner, der alt fra oksygenforsyningen til det elektriske utstyret eller toalettet om bord kan svikte. På grunn av den lange kommunikasjonstiden er det nesten umulig å få hjelp fra jordkontrollen, så det er her deltagerne for alvor må vise hva de duger til.

Selv om 18 måneder høres lenge ut, er det i realiteten den kortest mulige Mars-ferden med den teknologien vi har til disposisjon. Den vil til og med kreve en dristig hjemtur forbi Venus og dermed nær Solen. Faktisk er det mer sannsynlig at den endelige Mars-ferden blir treårig med et nesten 15 måneder langt opphold på planeten. I alle tilfeller stiller en ferd til Mars så store psykiske og fysiske krav til astronautene at det er nødvendig å begynne forberedelsene i god tid.

Årbog 2010

Denne artikel kommer fra Illustreret Videnskabs Årbog 2010.

Tema

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: