Mercury

Redningsdrakten – gir vern mot trykkfall

Astronautene bruker redningsdrakten under start og landing. Den skal gi vern mot trykkfall og være lett synlig hvis astronautene må lokaliseres etter en nødlanding.

4. desember 2009 av Helle og Henrik Stub

Redningsdraktenes fremste oppgave er å verne astronautene mot plutselige trykkfall i kabinen og holde dem i live inntil romfartøyet har landet på Jorden. Draktene er oftest oransje for at det skal være så lett som mulig å lokalisere astronautene etter en landing. I dag bruker man draktene bare under start og landing, men på de første romferdene ble de brukt så godt som fra start til landing. Rekordinnehavere er Frank Borman og James Lovell som hadde drakten på mer eller mindre kontinuerlig i to uker om bord i Gemini 7.

Den første amerikanske redningsdrakten skinte som sølv og ble brukt av samtlige astronauter som var oppe i de små Mercury-kapslene mellom 1961 og 1963. Den var svært stiv, men det spilte liten rolle fordi man i Mercury-kapselen holdt et trykk på 0,35 atmosfærer både i drakten og i kabinen, noe som gjorde det lettere for astronauten å bevege seg. Draktens redningsevne ble aldri satt ordentlig på prøve, for heldigvis oppsto det aldri alvorlige lekkasjer i Mercury-kapslene.

Drakt beregnet på nødlandinger

I dag bruker amerikanerne en redningsdrakt man kaller ACES. Den veier 35 kilo og har vært i bruk siden 1989 da man gjenopptok romprogrammet etter Challenger-ulykken tre år tidligere. Før det hadde man sendt opp romfergeastronautene uten redningsdrakt.

Drakten er utviklet for nødlandinger, og tillater at astronautene i prinsippet kan forlate romfergen mens den ennå er i luften. Derfor er drakten også forsynt med en redningsryggsekk som inneholder fallskjerm, gummibåt og diverse overlevelsesutstyr, inkludert en nødmengde oksygen nok til 30 minutter om trykket i kabinen skulle falle. Draktene hadde likevel ikke reddet de syv astronautene som omkom i romfergen Columbia i 2003 på vei tilbake til Jorden. Ulykken skjedde i altfor stor høyde og i altfor høy hastighet.

Sokol er en lettvekter

I forhold til ACES er russiske Sokol rene lettvekteren på bare 10 kilo. Den ble tatt i bruk i 1973, men har senere gjennomgått flere forbedringer. I dag er den så populær at kineserne mer eller mindre har fullkopiert den og tatt den i bruk til egne astronauter. Drakten er konstruert for bruk i opptil 30 timer i et romskip under trykk eller opptil to timer i vakuum. Hvis trykket i kabinen faller til under 0,6 atmosfærer, sjalter drakten automatisk over på en nødforsyning av oksygen fra egne oksygenflasker. Drakten flyter og har en vanntett krage som tillater en astronaut å åpne visiret selv om han har nødlandet over vann og befinner seg flytende langt til havs.

Den kommende romdrakten Constellation type 1 skal også fungere som en videreutviklet redningsdrakt. I tillegg til å ha ordinære redningsdraktfunksjoner skal den også kunne brukes til kortvarige nødspregede romvandringer, for eksempel hvis Orion-romskipet må evakueres. Drakten tar utgangspunkt i ACES-drakten, men skal kunne sørge for å holde astronauten i live i fem døgn ved trykkfall i kabinen. Ifølge planene så langt skal utviklingen av Constellation type 1 være avsluttet og drakten klar til å bli tatt i bruk i løpet av høsten 2015.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: