Voyager 1
© NASA

Maratonsonde skrur på motoren etter 37 år i rommet

Den har for lengst forlatt solsystemet, men likevel har Nasa klart å slå på rakettene til Voyager 1, som ikke har vært i bruk på 37 år. Det er likevel langt fra den eneste astronomiske kraftprestasjonen Voyager 1 har utført på sine 40 år i verdensrommet.

7. desember 2017 av Babak Arvanaghi

Med en fart like under 70.000 km/t dundrer Voyager 1 gjennom verdensrommet.

Sonden er det menneskeskapte objektet som er lengst fra jorda, og i 2012 forlot den solsystemet vårt – en prestasjon ingen andre sonder har klart.

Den aldrende sonden sender fortsatt data til kontrollsenteret på jorda. Men for å kunne gjøre det, må sondens antenne peke riktig vei.

I live etter 37 år

28. november sendte Nasa et radiosignal til Voyager 1 om at den skulle justere orientering, slik at antennen pekte riktig vei. For å gjøre det startet sonden fire rakettmotorer som ikke har vært i bruk siden 1980.

Forskerne har altså klart å starte en motor som befinner seg utenfor solsystemet, og som har vært skrudd av i 37 år. Det er imponerende, men Voyager 1 har mange triumfer.

Vi har samlet en rekke av dem her:

 

#Farten

Voyager 1
© NASA

Voyager 1 har en marsjfart på 62.140 km/t – eller godt og vel 17 km/s. Den ville altså kunne fly halvannen gang rundt ekvator på en time.

Nasa har brukt tyngdekraften fra Jupiter og Saturn til å slynge sonden av sted.

Bli med ESO og Illustrert Vitenskap til Chile og opplev en total solformørkelse

Ifølge Newtons tredje lov er aksjon lik reaksjon. Det betyr at sonden har «stjålet» sin energi til akselerasjonen fra blant annet Jupiter. Altså har gasskjempen mistet fart pga. Voyager 1 – den beveger seg nå 30 cm kortere per billion år.

 

#Avstanden

Voyager 1 befinner seg nå om lag 21 milliarder kilometer fra oss. Det svarer til over 141 reiser til sola eller 4 millioner turer fra London til New York.

Hvis du satte deg i en bil og kjørte samme avstand i 110 km/t, ville det ta om lag 191 millioner år å kjøre samme distanse. Så hvis en T. rex startet kjøreturen i krittiden, ville den bare ha kommet en tredjedel av turen i dag.

Med andre ord: Voyager 1 er ufattelig langt unna.

 

#Kommunikasjonen

Deep Space Network

Deep Space Network sender signaler til Voyager

© NASA

Når forskerne sender signaler til sonden, eller når sonden ringer hjem, skjer det ved hjelp av radiobølger. En parabol med en diameter på 70 meter sender signaler til Voyager 1, som har en parabol med en diameter på 3,7 meter.

Radiobølgene beveger seg med lysets hastighet, men sonden er så langt unna at det tar 19 timer før signalet når sonden.

GÅ PÅ OPPDAGELSESFERD I UNIVERSET med et abonnement på Illustrert Vitenskap

Altså måtte Nasa-forskerne vente 38 timer på å finne ut av om de gamle motorene virket etter hensikten – slik at sonden rettet seg opp – selv om de kommuniserte med lysets hastighet.

 

#Alderen

Space Invader-spillet kom året etter at Voyager 1 ble sendt opp.

Voyager 1 ble sendt opp fra Cape Canaveral i Florida 5. september 1977, og forlot altså jordas overflate for over 40 år siden – fem år etter den siste Apollo-ferden, da astronautene dro til månen.

1977 var også året da den første Star Wars-filmen hadde premiere og Atari sendte sin spillkonsoll til butikkene – Space Invaders-spillet kom først året etter.

 

#Bildene

Familieportrett av solsystemet

© NASA

Den bereiste sonden er utstyrt med et kamera, men for å spare på strømmen har det ikke vært i bruk siden 14. februar 1990.

De siste bildene sonden tok, blir populært kalt «Familieportrett av solsystemet». Sonden fotograferte Venus, jorda, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun fra de områdene av solsystemet, og lengre unna sola enn nogen av planetene på bildet.

Bildet av jorda blir kalt «Pale Blue Dot» (den lyseblå prikken), og viser jorda som en nesten usynlig flekk.

 

#Tvillingen

Neptun – fotograf: Voyager 2

© NASA

Voyager 1 ble sendt opp 16 dager etter tvillingsonden Voyager 2. Siden den kom fram til Jupiter først, fikk den betegnelsen «1».

Voyager 2 tok en omvei for å studere flere planeter, og har blant annet tatt de eneste nærbildene av Neptun.

Gi en julegave som går rett i hjernen - et gavekort på Illustrert Vitenskap.

Voyager 2 er, som sin tvilling, fortsatt operativ, og sammenligninger av data fra de to sondene gir forskerne et bilde av forholdene i og utenfor solsystemet.

 

#Platen

Begge Voyager-sondene har en gullbelagt LP med om bord.

Platens lydside inneholder blant annet lyden av havet, vinden og dyrelyder. Dessuten inneholder den opptak av hilsener på 55 ulike språk – noen av dem utdøde.

Platens cover, som også er i gull, er prydet med en rekke symboler som skal forklare eventuelle romvesener hvem vi er og hvor vi bor.


#Avskjeden

25. august 2012 forlot Voyager 1, som første og hittil eneste menneskeskapte objekt, solsystemet.

Det ble først anerkjent av astronomene i 2013, da målinger av den kosmiske strålingen leverte det endelige beviset på at Voyager 1 ikke lenger befant seg i solsystemet.

Den største delen av den strålingen sonden har målt etter denne datoen, stammer andre stjerner enn sola. Voyager 2 er fortsatt utsatt for mer stråling fra sola, så den befinner seg fortsatt i solsystemet.

 

#Fremtiden

Voyager 1 fortsetter sin reise vekk fra oss, og astronomene regner med at vi kan beholde kontakten med sonden til år 2025. Det betyr at sonden kan gi oss målinger eller bilder av interstellare objekter.

Om 300 år når sonden Oortskyen – en hypotetisk sky av små islegemer som omgir solsystemet. Hvis skyen eksisterer, vil Voyager 1 bruke om lag 30.000 år på å fly gjennom den.

Om 40.000 år passerer sonden stjernen Gliese 445 i en avstand på 17,6 lysår. Ifølge forskernes beregninger er det det nærmeste sonden kommer et annet objekt. Trolig vil Voyager 1 reise ensomt rundt i Melkeveien på ubestemt tid.

Kilde: NASA

Bli med til astronomenes paradis

Grip den enestående sjansen til å oppleve en total solformørkelse fra klodens beste utsiktspunkt, La Silla-observatoriet i Chiles Atacamaørken.

  • Total solformørkelse fra La Silla-observatoriet, der vi har fått spesialadgang.
  • 350 skyfrie dager i året. Vi garanterer perfekt utsikt i den knusktørre Atacamaørkenen.
  • Kom helt innpå verdens største og kraftigste teleskoper, bl.a. VLT – Very Large Telescope.
  • Når mørket faller på, kan du oppleve en knivskarp stjernehimmel i den klare luften fjernt fra all slags lysforurensning.
  • Opplev de autentiske småbyene i ørkenen, der du kan gjøre et kupp på det lokale markedet.
  • Vår medreisende astrofysiker Tina Ibsen gjør universets store spørsmål levende og svarer på spørsmål underveis.
  • Astrofotograf Göran Strand er med på hele turen og gir sine beste tips og tricks for å få det perfekte blinkskuddet.

Reis med oss til Chile på denne helt enestående ekspedisjonen du aldri vil glemme

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: