Apollo suit

Månedrakten – utsatt for kraftig slitasje

Da Apollo-astronautene satte foten på Månen, var de iført en månedrakt. Fremtidens månedrakt er allerede under utvikling.

4. desember 2009 av Helle og Henrik Stub

Den kanskje mest berømte av alle romdrakter er den som ble brukt av Apollo-astronautene på Månen mellom 1969 og 1972. Den nesten 90 kilo tunge drakten var et mesterverk, særlig når man tar datidens materialer og teknologi i betraktning.

Drakten besto av rundt 20 lag. Det ytterste laget var av et materiale som var vevd av silisiumholdige fibre – nesten som en type glassfiber. Dette laget gjorde drakten brannsikker, noe man la vekt på etter brannen om bord i Apollo 1 der tre astronauter mistet livet under en test. Beskyttelsen mot mikrometeorer og temperatursvingninger krevde i seg selv 15 lag, blant annet av kapton og ulike typer nylon.

Månestøvet ble et problem

I ryggsekken var det oksygen til minst syv timer i flasker som holdt oksygenet under 60 atmosfærers trykk. Oksygenet ble ført inn i drakten med en temperatur på mellom syv og ti grader, og utpustluften ble renset for blant annet karbondioksid i filtre fylt med litiumhydroksid før den ble brukt om igjen. Man hadde også en individuell nødforsyning til en halv times bruk, og draktene var slik konstruert at de kunne sammenkobles. Det var alltid to astronauter på Månen, og om en fikk problemer, kunne han koble seg til kollegaens oksygenforsyning.

Men det ble det heldigvis aldri behov for. Til gjengjeld oppsto det et annet og uventet problem, nemlig månestøvet. Det trengte inn overalt og klistret seg til de hvite draktene.

Skjøtene ble så støvfylte at astronautene fikk problemer med å bøye armene for å ta på hansker. Støvet klistret seg til de gullbelagte visirene så de ble fulle av riper og delvis umulig å se igjennom. Det var bra at det lengste oppholdet på Månen bare var planlagt til tre dager, for romdraktene ville umulig ha holdt i ytterligere én dag.

Constellation 2 kommer snart

Alt nå er det lagt ned et stort arbeid i planleggingen av Constellation type 2 som blir den nye månedrakten. Den er mye mer fleksibel enn den gamle Apollo-drakten, så det blir enklere for astronautene å bøye seg og plukke opp prøver.

Den er også så støvtett at den i prinsippet kan brukes på et større antall turer ut fra en månebase. Om det blir bygd en base, vil det nok bli vanlig for en astronaut å oppholde seg i flere måneder, kanskje opptil et halvt år på Månen. For å slippe den tidkrevende prosedyren med å puste inn rent oksygen før en månevandring er de nye romdraktene skapt for et trykk på 0,8 atmosfærer og vanlig astmosfæresammensetning.

Den nye konstruksjonen sikrer at drakten holder seg både smidig og fleksibel trass i det høye trykket.

Drakten er bygd slik at den kan gjøres om fra en type 1-drakt til en type 2-drakt ved å skifte ut visse elementer. Fordi alle astronauter må være iført en type 1-redningsdrakt, sparer man mye vekt på det at man ikke trenger å pakke ekstra månedrakter i bagen før avreise.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: