Schiaparelli

LIVE: Europeisk romfartøy lander på Mars

I dag innledes det hittil største fremstøtet i erobringen av naboplaneten vår. Romfartøyet Schiaparelli lander i det røde støvet for å svare på et viktig spørsmål: Er det liv på Mars?

18. oktober 2016 av Nanna Vium

De neste par timene kan bli et fyldig kapittel i den europeiske romhistorien.

Hvis alt går bra, vil landingsmodulen Schiaparelli, etter sju års reise og 500 millioner tilbakelagte kilometer, endelig sette seg ned på vår naboplanets støvete overflate og rapportere tilbake som det første europeiske romfartøyet.

Landingen er den første delen av det ambisiøse ExoMars-prosjektet, som er et resultat av et storstilt samarbeid mellom den europeiske romfartsorganisasjonen, ESA, og det russiske Roscosmos. Målet er å undersøke om det er live på Mars, slik at de første astronautene kan unngå å utslette det.

Følg med LIVE

Følg med her når ESA livestreamer den farefulle landingen mellom klokken 16.42 og 16.48 norsk tid.

Som et ledd i prosjektet skal Schiaparelli blant annet demonstrere nye landingsteknologier, måle vindhastighet, vindretning, lufttrykk, sikt og styrken på elektriske felt på overflaten.

Imens svever Trace Gas Orbiter i en makelig bane rundt planten i om lag 400 kilometers høyde. Den skal jakte på metangass i den tynne atmosfæren.

Men for landingsmodulen Schiaparelli blir det på ingen måte noe slaraffenliv.

>>Opplev solen bli svart over sørstatene når en total solformørkelse rammer USA i 2017.

Suser igjennom atmosfæren

I videoen over kan du se en visualisering av hvordan Schiaparelli skal forvandle en toppfart på 21 000 km/t til en noenlunde myk landing. En del av oppgaven for Schiaparelli blir å demonstrere nye landingsteknologier. Video: ESA.

Med 21 000 kilometer i timen skal landingsmodulene etter planen suse gjennom atmosfæren, der et spesielt varmeskjold beskytter instrumentene slik at de ikke smelter.

Omkring 11 kilometer over bakken vil farten være nede på 1700 km/t, og da åpnes en fallskjerm som senker farten til 250 km/t før modulen selv får lov til å dumpe de siste meterne mot den røde overflaten – forhåpentligvis med alle instrumenter intakte.

Alt dette skjer i løpet av seks intense minutter mellom klokken 16.42 og klokken 16.48.

Deretter har Schiaparelli bare to dager til å utføre sin oppgave på den røde planet før batteriet blir tømt.

Alt kan skje

Slik kan det se ut hvis Schiaparelli klarer å lande på Mars som planlagt. Foto: ESA.

Ingenting er sikkert før Schiaparelli har landet på Mars med alle instrumentene i behold.

Og vi skal da heller ikke langt tilbake i historiebøkene for å finne eksempler på at alt kan skje.

Så sent som i 2003 klarte det britiske romfartøyet Beagle 2 å lande på den røde planeten, men like etter landing gikk noe galt, og forskerne mistet kontakten med fartøyet.

Operasjon Mars

Les mer om den storstilte planen for å erobre Mars i vår store nye serie.

Les også

Kanskje du er interessert i...

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: