Mass measuring of astronaut

Kan man veie en astronaut i universet?

På romstasjonene svever astronautene vektløse omkring – likevel veies de regelmessig. Men da er det ikke vekten som måles, det er massen de består av.

Målingen foregår ved å be astronauten ta plass i en spesiell stol som er montert på en fjær. Stolen settes i svingninger, og svingetiden måles. Fordi man på forhånd vet hvilken stivhet fjæren har, kan astronautens masse nokså enkelt beregnes ut fra svingetiden.

Det er selvsagt forskjell på vekt og masse. Vekt er et mål for kraften vi påvirker en vekt med når vi står på den, mens masse er et mål for den mengden materie vi består av. Står en person med en masse på 70 kilo på en badevekt, vil han påvirke vekten med en kraft på 687 newton. Men det er en måleenhet som er de fleste badevekter fjern. Vekten viser massen, altså tallet 70.

I universet er en astronaut vektløs, men ikke uten masse, og massen er også et mål på hvor mye kraft en gjenstand må bruke for å bevege seg. Jo større masse, desto mer kraft må det til for å flytte gjenstanden. Det puffet en tung astronaut må foreta for å sveve fra den ene enden av stasjonen til den andre på en bestemt tid, er kraftigere enn puffet en lettere astronaut må foreta.

Det samme gjør seg gjeldende i fjærstolen, der fjæren påvirker astronauten med en bestemt kraft. I stolen er det vanskeligere å sette en tung astronaut i svingninger enn en som er lett, og de får derfor forskjellige svingetider. Ut fra svingetidene kan man beregne astronautens masse.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: