Andreas Mogensen topbillede

Dansk astronaut er på vei mot romstasjon – i sneglefart

Den danske astronauten Andreas Mogensen forlot onsdag Jorden i en russisk rakett med kurs mot ISS – og kan dermed kalle seg den første dansken i rommet. Reisetiden blir hele to døgn pga. ISS' plassering.

1. september 2015 av Karine Kirkebæk

Onsdag morgen klokken 06.37:43 norsk tid for danske Andreas Mogensen fra Det europeiske romagenturet med sine to astronautkolleger – russiske Sergei Volkov og kasakhstanske Aidyn Aimbetov – av sted mot Den internasjonale romstasjonen, ISS.

Se oppskytingen her [02:30]:

Der er bare 400 kilometer opp til romstasjonen, hvilket er mindre enn avstanden mellom Oslo og Stockholm. Men Andreas Mogensen og de to andre astronautene skal ut på en noe lengre reise enn først planlagt.

Andreas Mogensens reisetid er blitt forlenget

Reisen opp mot romstasjonen var opprinnelig planlagt å ta seks timer, men fordi ISS for øyeblikket ligger høyt i banen, er reisen forlenget til to dager. Det betyr også at velkomstmiddagen som ISS' seks faste beboere har planlagt, blir forskjøvet et par dager.

ISS går i kretsløp rundt Jorden i en høyde på 400 km og beveger seg med en fart på 28 800 km/t. Raketten med de tre astronautene – deriblant den danske – skal opp i nøyaktig samme høyde og hastighet for å oppnå en vellykket sammenkobling til romstasjonen. Og det tar to dager – eller 34 runder rundt Jorden.

ISS økte i juni høyden pga. faren for å støte sammen med romskrot.

Astronautene får mindre tid til vitenskap

Andreas Mogensen og den russiske raketten letter fra Baikonur Cosmodrome i Kasakhstan i en russisk Soyuz-rakett, som på de ni første minuttene av reisen forbrenner 300 tonn drivstoff.

31. august ankom Soyuz TMA-18M-raketten oppskytingsrampen på Kasakhstans stepper med tog. Raketten er 50 m høy og veier 310 tonn.

Forut for oppskytingen har astronautene vært i karantene for å unngå at de blir utsatt for bakterier og virus. Både for deres egen skyld – fordi de i tilfelle av sykdom ikke bør befinne seg langt ute i rommet – men også pga. de seks faste astronautene på ISS, som naturligvis ikke må utsettes for fare under oppdraget sitt.

Selv om reisetiden er økt betraktelig, er reisen samlet sett fortsatt ti dager. Så det betyr at det blir mindre tid til å utføre de forsøkene og oppgavene som astronautene og Andreas Mogensen skal gjøre på ISS.

Andreas Mogensen skal ta bilder av lyn fra rommet

Ute i rommet skal Andreas Mogensen rekke en del vitenskapelige gjøremål. Han skal blant annet studere kreftceller i vektløs tilstand og sende to danske satellitter ut i rommet. Satellittene kommer fra Aalborg Universitet i Nordjylland og den danske romfartsvirksomheten GomSpace, og de skal henholdsvis overvåke skips- og flytrafikken.

Andreas Mogensen skal også rekke å fotografere lyn og tordenskyer oppe fra ISS. Bildene skal gi forskere en bedre forståelse av hva som foregår i atmosfæren over et tordenvær. De skal bl.a. forklare hvordan tordenstormer transporterer vanndamp nær jordoverflaten opp til den øverste troposfæren og videre inn i stratosfæren.

Blir oppdraget en suksess, er det sjanse for at Andreas Mogensen kan bli sendt til enten Månen eller Mars senere i sin karriere.

ISS holder åpent hus for interesserte

Der er nok mange som Andreas Mogensen som gjerne skulle tatt en tur til ISS. Men selv om det er forbeholdt de færreste, kan man få seg en videorundtur med en nederlandsk astronaut her:

UTSIKTEN FRA ROMMET

[

Se ISS-astronautenes utsikt til Jorden i](http://illvit.no/universet/romfart/se-bildene-jorden-rundt-med-iss-0) vårt romgalleri

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: