Hvorfor reiser vi ikke lenger til månen?

Allerede for 30 år siden kunne man sende mennesker til månen. Hvorfor blir det ikke gjort i dag?

1. september 2009

Sett i ettertid kan man undre seg over at det var mulig å reise til månen allerede i 1969. At det lyktes, skyldtes ikke minst den kalde krigen og det intense romfartskappløpet.

President Kennedy lovte å landsette mennesker på månen innen utgangen av 1960-årene. Tanken med det prestisjebetonte Apollo-prosjektet var å oppfylle presidentens løfter, og derfor ble det satset sterkt på å komme til månen.

Lær mer om Månen. Les mer om måneformørkelse.

Siden har lysten til å besøke månen avtatt en del. Den naturlige utviklingen for et langsiktig romfartsprogram ville ellers være å opprette månebaser som utgangspunkt for romforskernes videre undersøkelser. Men det er ingen prestisje i å dra til månen i dag. Samtidig er månebaser en svært dyr investering, så i stedet blir det satset på romstasjoner som kretser rundt jorden, for tiden særlig den storstilte ISS (International Space Stasjon).

Månens bakside ville for øvrig være et ideelt sted å plassere et observatorium, både for optiske astronomer og radioastronomer. De optiske astronomene kunne da observere andre planeter uten å måtte slite med jordens urolige og ugjennomsiktige atmosfære. Radioastronomene kunne lytte etter signaler fra rommet i alle frekvensområder, også frekvenser som på jorden er blokkert av kommersielle og militære formål.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: