28.05.2012.
6. august i år vil en romsonde suse gjennom atmosfæren på Mars. Se en animert video av hvordan den spennende landingen kan se ut.
10.05.2012.
Superraketten Falcon Heavy blir den nest kraftigste raketten som noen gang er sendt ut i rommet.
13.02.2012.
En gigantisk premie har utløst et nytt månekappløp med ambisiøse prosjekter fra hele verden. Se alle deltakerne her.
11.01.2012.
Vil du overnatte i rommet? Et russisk firma planlegger et hotell.
24.10.2011.
Solen er en middelaldrende og mellomstor stjerne som bare er én blant Melkeveiens 200 mrd. stjerner. For livet på Jorden er Solen helt riktig type og i helt riktig avstand.
03.10.2011.
Penger er et av romforskernes store problemer. Men små, billige terningformede satellitter kan redusere problemet.
30.09.2011.
Vær med og les når to av Illustrert Vitenskaps mest kunnskapsrike og engasjerte skribenter utfolder seg på Rombloggen.
29.09.2011.
Astronauten Alan Shepard forsøker seg med golf på Månen under Apollo 14-ferden i 1971.
29.09.2011.
Apollo 17-astronautene Gene Cernan og Jack Schmitt morer seg med en sang og en spasertur på Månen i denne videoen fra NASAs arkiver.
29.09.2011.
NASAs Lunar Reconnaissance Orbiter har tatt helt nye bilder av Månen.
29.09.2011.
Apollo 11-ferden var magisk og enestående. Se NASAs eget video-sammendrag av høydepunktene her.
29.09.2011.
Se videoen av Neil Armstrong som setter foten på Månen for aller første gang.
IV nr. 14/2011 s. 62-63.
Romforskernes største problem er å skaffe penger til å bygge satellitter for, og få satt dem
i bane. Ofte er det behov for mange millioner kroner. Men
nå finnes det en rimeligere vei ut i rommet: En såkalt cubesat kan løse små, men viktige
oppgaver – og til en pris som gjør at selv amatører kan delta.
05.09.2011.
Se de fascinerende bildene av elver, branner og korallrev i denne praktfulle bildeserien.
IV nr. 13/2011 s. 42-49.
Den internasjonale romstasjonen, ISS, har 16 soloppganger og
like mange solnedganger på ett døgn.
Likevel blir astronautene aldri
lei dem. I et kort minutt lyser
atmosfæren opp i en fargesymfoni
av tynne, kulørte bånd. Mellom
lysskiftene kan astronautene
betrakte hvordan ørkener,
regnskoger og hav glir forbi i
et rolig tempo. Og i horisonten
kan man ofte se flammende
nordlys. Don Pettit har fortalt:
”Vi fløy gjennom nordlys over
Canada, og hele romstasjonen
var innhyllet i en svakt glødende
rødaktig tåke. Under oss gikk grønne elver av lys ... det føltes som om vi
befant oss inne i et neonrør.”
Siden 2010 er det blitt lettere
å nyte scenariet, for ISS har
fått installert en utsiktskuppel,
en såkalt cupola. Med det blotte
øye kan man se gjenstander
ned til cirka 500 meters bredde.
Men med bare en liten kikkert
er det mulig å skille ut bygninger, kjølvannet fra skip og små oaser.
Når man betrakter Jorden fra
rommet, blir man også minnet
om hva vi er i ferd med å gjøre
med kloden vår. En viktig del
av astronautenes arbeid er å
dokumentere endringer på
Jorden – og ingenting er tydeligere enn den konstante avsviingen av regnskog mange steder i verden.
Andre ganger er astronautene
vitner til jordskjelv, tsunamier og
vulkanutbrudd. Men ofte opplever
de bare. En opplevelse vi nå kan
få del i takket være de tusenvis av
bildene som er tatt fra ISS.
01.08.2011.
På Månen har romsonden LRO og satellitten LCROSS bl.a. funnet solsystemets kaldeste sted, en forsvunnet russisk månebil og fotsporene til Neil Armstrong.
IV nr. 10/2011 s. 30-35.
I juli innleder romsonden Dawn den første store utforskningen av asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. De kraterfylte asteroidene har nesten ikke forandret seg på fire milliarder år og kan derfor gi oss økt forståelse av hvordan solsystemet ble dannet og planetene oppsto.
IV nr. 8/2011 s. 70-77.
En permanent base på naboplaneten vår er ikke lenger en fjern drøm. Planene
ligger der og venter bare på finansiering. Og en dag trenger vi kanskje heller ikke å nøye oss med innelukkede baser, men kan ta hele planeten i besittelse.
IV nr. 7/2011 s. 66-73.
Vitenskapen har flere ganger avskrevet Mars som uinteressant og helt sikkert blottet for liv.
Men hver gang har forskerne måttet revidere sin oppfatning i takt med at det gjøres nye og
spennende oppdagelser. Den røde planeten har definitivt ikke avslørt sin siste hemmelighet.
Romfart har alltid fascinert mennesket. Følg forskernes ferd og arbeid med romfart, og les om de nye skrittene innen romfart.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.