Romfart

Side 1 av 8Neste
Tre seiglivede myter står for fall

09.08.2010.

Mange vil nok nevne borrelåsen, eller velcrobåndet, og teflon som eksempler på produkter med romfartsfortid. I USA nevner man ofte en leskedrikk. Men ingen av dem er utviklet for romfarten.

Les mer
Romfartsteknologi gjør hverdagen enklere

09.08.2010.

Mye av det som i dag gjør livet bedre og litt lettere, ble opprinnelig utviklet til astronauter og romkapsler. Det gjelder for eksempel sko med fjærende såler, ripesikre brilleglass og god nattesøvn.

Les mer
Hær av roboter utforsker rommet

22.03.2010.

Fremtiden er selvtenkende roboter i rommet, mener en amerikansk forsker. En prototyp blir testet alt nå.

Les mer
Romvandringsdrakten – skapt for lufttomt rom

30.12.2009.

Når astronautene forlater Den internasjonale romstasjonen ISS, er det romvandringsdrakten som beskytter dem

Les mer
Månedrakten – utsatt for kraftig slitasje

30.12.2009.

Da Apollo-astronautene satte foten på Månen, var de iført en månedrakt.
Fremtidens månedrakt er allerede under utvikling.

Les mer
Redningsdrakten – gir vern mot trykkfall

30.12.2009.

Astronautene bruker redningsdrakten under start og landing. Den skal gi vern mot trykkfall og være lett synlig hvis astronautene må lokaliseres etter en nødlanding.

Les mer
3 romdrakter holder romfarerne i live

30.12.2009.

For første gang på over 20 år vil NASA nå utvikle nye romdrakter. Det skjer som følge av planene om å sende mennesket tilbake til Månen og så til Mars. Astronauter har arbeidet i rommet i fem tiår, men utfordringene er ennå enorme.

Les mer
Apollo 16: Kamp mot klokken

26.10.2009.

Apollo 16 ble forsinket da et reservesystem sviktet. I flere timer var astronautene usikre på omfanget, og da Houston endelig ga grønt lys for månelanding, var ferden blitt en hel dag kortere enn planlagt.

Les mer
Apollo 15: Farlig fjellkjøring

26.10.2009.

Apollo 15-astronautene var de første til å lande i et av fjellområdene på Månen. De skulle ut på hele tre ekspedisjoner som nå skulle skje per bil. Men kjøring på Månen er ingen spøk – og minst av alt når ferden må gå langs bratte fjellsider.

Les mer
Apollo 14: Høy puls i rommet

26.10.2009.

Etter Apollo 13 hadde ikke NASA råd til en ny fiasko, og presset på Apollo 14s astronauter var massivt.

Les mer
Apollo 13: Nesten katastrofe

26.10.2009.

Cirka 330 000 kilometer fra Jorden lyder det et øredøvende brak inne i Apollo 13. Eksplosjonen utløser et drama på liv og død om bord i fartøyet, som raskt mister både oksygen- og strømforsyning. Sjansene synes små for at astronautene vil komme levende fra det.

Les mer
Apollo 12: Truffet av lynet

26.10.2009.

Et halvt minutt etter start lød et brak som fikk den enorme Saturn 5-raketten til å riste. I kommandoseksjonen begynte nesten alt av lamper på kontrollpanelet å blinke. NASAs andre landsetting av mennesker på Månen var nesten over før den i det hele tatt var innledet.

Les mer
Apollo 17: Siste måneferd slo alle rekorder

26.10.2009.

I desember 1972 dro tre menn av gårde på menneskets hittil siste ferd til Månen. Astronautene oppholdt seg på Månen i mer enn tre døgn og samlet inn 115 kilo månestein.

Les mer
Apollo 11: Landing i blinde

26.10.2009.

Nesten fire døgn var gått siden Apollo 11 dro fra Cape Kennedy i Florida. Snart skulle Neil Armstrong og Edwin Aldrin bli de første menneskene som landet på Månen. Ennå visste de ikke at ferden ned til Stillhetens hav ville bli langt mer dramatisk enn ventet.

Les mer
Apollo 1-10: Nedtelling

26.10.2009.

De første astronautene landet på Månen i 1969. Omfattende tester ble gjort på forhånd, og en av dem endte med tragedie allerede før oppskyting.

Les mer
Fra rommet til Jorden

IV nr. 11/2010 s. 18-23.

Romforskningen koster milliarder i skattepenger, men midlene forsvinner ikke bare ut i universets tomme rom. Mye av det som i dag gjør hverdagen enklere og bedre, ble egentlig utviklet for
astronauter og romkapsler.
Romfartsorganisasjonene har faktisk egne ansatte som forsker i hvordan
vi alle kan dra nytte av romfartsteknologien.

Les mer
Universets skjulte krefter

IV nr. 4/2010 s. 68-71.

Neste år sender ESA opp testsatellitten LISA Pathfinder. Utsettingen er en generalprøve på en ny
og avansert teknikk, og blir det vellykket, vil ESA og NASA om noen år sende opp hele tre satellitter som for første gang skal måle gravitasjonsbølgene som sendes ut av svarte hull og dobbeltstjerner.

Les mer
Husarrest for astronauter

IV nr. 16/2009 s. 52-57.

Forberedelsene til en bemannet ferd til den røde planeten Mars er
i gang. Menneskets psykiske styrke skal i to store forsøk settes på den ytterste prøve. Først ble seks mann isolert i 105 dager, og snart venter 520 dager uten
fysisk kontakt med omverdenen. Mars500 kalles forsøkene som
er et samarbeid mellom Russland og Europa, og som endelig skal avgjøre om menneskene er klare til verdens lengste oppdagerferd.

Les mer
Europa får snart et romfly

IV nr. 18/2009 s. 24-25.

Europeiske forskere utvikler for tiden en epokegjørende ny kombinasjon av jet- og
rakettmotor som skal føre romflyet Skylon til himmels om 10–15 år. Romflyet tar
av og lander som et vanlig
fly og vil åpne universet for
billig transport og turisme.

Les mer
Den store finalen

IV nr. 15/2009 s. 60-65.

I desember 1972 dro tre menn av gårde
på menneskets hittil siste ferd til Månen.
Apollo 17 skulle vise seg å slå alle rekorder.
Astronautene oppholdt seg på Månen i mer
enn tre døgn og samlet inn 115 kilo månestein
i løpet av tre lange månevandringer. Men det viktigste av alt var at en forsker, geologen
Harrison Schmitt, deltok på måneferden.

Les mer
Side 1 av 8Neste