blodmåne

Måneformørkelse kan hjelpe med å finne liv i rommet

Ved første øyekast er en måneformørkelse et vakkert naturfenomen. Men den kan også hjelpe forskerne til å finne beboelige planeter.

13. august 2015 av Karine Kirkebæk

Den 28. september blir vi vitner til en total måneformørkelse. Amatørastronomer og entusiaster kan se frem til en flott opplevelse. Men blodmånen, som noen kaller det når Månen for en kort stund farges rød, har en annen betydning for forskerne.

En måneformørkelse er forskernes generalprøve

En internasjonal forskergruppe bruker måneformørkelser som generalprøve for å finne liv på exoplaneter – planeter som går i bane rundt en annen stjerne enn Solen.

For en måneformørkelse kan nemlig vise hvilke stoffer og partikler exoplanetenes atmosfære inneholder.

Manglende blått lys kan være tegn på liv

Når Månen ikke formørkes av Jorden, reiser Solens lys fritt gjennom rommet og lyser opp Månen, slik at vi kan se det blekgule himmellegemet på himmelen.

Men under en måneformørkelse må lyset fra Solen trenge gjennom Jordens atmosfære, og der blir f.eks. det blå og grønne lyset absorbert av partikler som oksygen, støv og nitrogen. Helt bestemte bølgelengder av lys absorberes av bestemte partikler.

Denne kunnskapen bruker astronomene når de skal undersøke exoplaneter. Mangler det blå lyset, tyder det f.eks. på at det er oksygen i planetens atmosfære, og mangler det gule lyset, er det tegn på mye natrium.

Forskerne bruker også måneformørkelser til å besvare noen av de spørsmålene vi fortsatt har om Månen – for eksempel hvilke stoffer Månens overflate består av helt nøyaktig.

Vitenskapens blodrøde hjelper

Les mer om den store generalprøven for å finne liv i rommet, og om hvordan forskerne kan bruke en måneformørkelse til å dissekere Månens overflate:

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: