El dorado

Hva er bakgrunnen?

Den forgylte, som El Dorado betyr, er i virkeligheten en konge i et rikt eventyrland. Årlig ble kongen tildekket med gullstøv og seilt ut på en sjø der han dyppet seg i vannet og ofret rike gaver til sjøen.

Historien ble fortalt til den spanske erob­reren Sebastián de Benalcázar av en indiansk mann. Og den stemte: Det hadde faktisk eksistert en slik skikk. Det dreide seg om Muisca-folket, og sjøen het Laguna de Guatavita. Men Muisca-folket var blitt beseiret av en nabostamme, og skikken hadde opphørt lenge før spanjolene kom på 1500-tallet.

Likevel utgjorde denne historien kjernen i flere århundrers jakt etter gull. Med tiden fikk El Dorado ny betydning som et sted der det fantes uendelige rikdommer.

Hvor har vi lett?

Sebastián de Benalcázar dro selv på gulljakt ved Guatavita-sjøen, og etter ham kom det eventyrere på løpende bånd med ekspedisjoner som ofte krevde mange menneskeliv – både ekspedisjonsmedlemmer og indianere som uheldigvis holdt til i nærheten.

Flere ganger under jakten ble sjøen tømt for vann, blant annet på oppfordring fra den tyske naturforskeren Alexander von Humboldt. Men man fant aldri mer enn en smaragd, et par begre og noen andre småting.

Sjanse for å gjøre et funn

I tillegg til Guatavita-sjøen har flere andre steder i Sør-Amerika vært utpekt som El Dorado. Det gjelder blant annet Manoa, som ble nevnt i en bok av engelske sir Walter Raleigh. Men det står også tydelig at Manoa ikke finnes, og at de andre stedene bare er oppspinn. Sjansen for å finne et El Dorado er lik null.