Rocket  Aussie Invader

Raketter på hjul vil sette nye fartsrekorder

For 13 år siden brøt et kjøretøy for første gang lydmuren med en toppfart på 1228 km/t. Nå konkurrerer briter, amerikanere og australiere om å slette den gamle rekorden. To av lagene vil tvinge de landgående rakettene opp i hele 1000 miles eller 1609 km/t.

29. september 2010 av Ib Salomon

Opplevelsen blir kort og uhyre intens. Og farten svimlende. I en fart på 447 meter per sekund kan selv den minste feil være fatal. Men så fort må det gå om rekorden skal sikres.

Mange har prøvd å kjøre i 160 km/t på motorvei. Men nå vil et australsk og et britisk lag kjøre ti ganger så fort og dermed slå den nåværende fartsrekorden på land. Den ble satt av jagerflypiloten Andy Green i 1997 da han klarte å få det jetdrevne kjøretøyet ThrustSSC opp i hele 1228 km/t. Ikke bare sikret Green seg rekorden – han ble også den første som brøt lydmuren om bord i et kjøretøy.

Aussie Invader er navnet på bilen som det australske laget er godt i gang med å bygge. Bil er egentlig en litt misvisende betegnelse, for Aussie Invader er nærmest en rakett på hjul. Det syv meter lange kjøretøyet har en nokså enkel konstruksjon, og det er også Aussie Invaders store fordel, mener lagets leder, 59-årige Rosco McGlashan. Ikke overraskende er han sikker på at Aussie Invader med ham selv i førersetet vil vinne konkurransen om å være første mann som når 1000 miles per time. Han har alltid vært besatt av fart og kalles allerede Australias raskeste mann etter at han i 1996 klarte å komme opp i 1026 km/t.

Aussie Invaders fire rakettmotorer yter så stor kraft at bilen vil kunne akselerere fra 0 til 1609 km/t på bare 19 sekunder – ”som er omtrent den tiden man bruker på å knytte skolissen,” som Rosco McGlashan tørt og lakonisk bemerker.

Utstyrt med både jet og rakett

Men McGlashan får kamp på kniven av britiske Bloodhound SSC som er spiss som en blyant og ifølge Bloodhound-laget går raskere enn et prosjektil skutt ut med en Magnum 357. Prosjektet ble lansert i 2008 og ledes av Richard Noble, men det er 46-årige Andy Green, inne-haveren av dagens rekord, som har lovt å innta plassen bak rattet.

Når britenes bil gir full gass, vil akselerasjonen gi Green en g på 2,5, og under nedbremsing vil g-påvirkningen være oppe i 3,5. Men først må britene finne en strekning å akselerere på. De har lett over hele kloden for å finne en helt flat slette som må være minst 16 kilometer lang, og nå mener de å ha funnet det ideelle stedet: Hakskeen Pan i Sør-Afrika, en lang, flat slette med knusktørr jord.

Det britiske laget har valgt å utstyre Bloodhound SSC med både jet- og rakettmotor. Planen er å akselerere ved hjelp av jetmotoren og deretter sjalte inn rakettmotoren. Ifølge beregningene vil den etter 42,5 sekunder gi bilen en fart som utgjør 1000 miles per time.

20 meter lang flamme står ut

Det tredje laget som jakter innbitt på den nye fartsrekorden på land, kommer fra USA og Canada, og man ser svært optimistisk på sjansene etter at de i vår testet sin North American Eagle. Men ambisjonene er justert ned i forhold til britene og australierne. De har planer om å presse kjøretøyet opp i ”bare” 800 miles per time, tilsvarende 1287 km/t.

Det holder til ny rekord, for reglene til FIA (Fédération Internationale de l’Automobile) sier at en ny rekord kan anerkjennes hvis den gamle blir slått med minimum én prosent, noe som i dette tilfellet altså utgjør få, men kritiske 13 km/t.

Laget bak North American Eagle gikk alt i 2005 i gang med å teste bilen, som har tatt utgangspunkt i skroget til en F-104 Starfighter, det første jagerflyet som kom opp i to ganger lydens hastighet. North American Eagle er ikke beregnet på en voldsom akselerasjon. Likevel sluker motoren i denne fasen hele 38 liter drivstoff per sekund, og den vil spy ut en over 20 meter lang flamme.

Skulle bremsene svikte, har man så klart en plan B. Der banen slutter, blir det satt opp et kraftig nett i likhet med dem som hangarskipene har, der de kan fange et fly under landing. Nettet gjør at North American Eagle klarer å stanse, forutsatt at farten ikke er høyere enn 480 km/t.

Alle tre lagene er altså i full gang med forberedelsene, men når bilene blir klare til rekordforsøket, er et åpent spørsmål. Ingen av lagene ønsker å komme med noen endelig dato, men både briter og australiere har likevel kunngjort at de håper å være klare en gang neste år.

I tillegg til en rekke tekniske utfordringer kjemper alle lagene med sponsor- og dermed pengemangel, for det er dyrt å bygge og teste bilene. Det australske laget regner eksempelvis med å bruke 20 millioner kroner, hvorav hele fem går med til drivstoff. Alle de tre prosjektene baserer seg på frivillige som ofrer ferier og helger for bilbyggingen.

Mye av arbeidet krever spesialkunnskap, og nye utfordringer oppstår kontinuerlig. En av dem er å konstruere hjul som kan takle den enorme belastningen. Hjulene på britiske Bloodhound vil gå rundt mer enn 10 000 ganger per minutt. Luftmotstanden er en annen nøtt. Den kan i verste fall løfte kjøretøyet slik at det rett og slett letter fra bakken. Derfor blir bilene utstyrt med spoilere som populært sagt vil holde dem på jorden.

Det aller største problemet blir imidlertid sjokkbølgen som bilene bygger opp foran seg når de nærmer seg lydens hastighet. Bølgen kan påvirke bilenes stabilitet og gjøre baneunderlaget mykere. Møtet med lydmuren er grundig beskrevet innen luftfarten, men av åpenbare årsaker mindre hyppig behandlet for ferdsel langs bakken. Å bremse de potente kjøretøyene er også en sak for seg. Det er ikke bare å stanse motoren, det utløser altfor store g-krefter, så farten må reduseres langsomt. Alle de tre bilutgavene vil bli utstyrt med bremseskjermer.

Katapultseter har null verdi

Klarer noen å sette rekord, er én ting sikker: Andre vil prøve å slå den. Waldo E. Stakes fra USA har for eksempel uttalt at hans mål er å nå en hastighet på mach 2, altså det dobbelte av lydens hastighet, noe som tilsvarer over 2200 km/t.

Foreløpig har man ”bare” en ambisjon om å nå 1000 miles i timen, men selv i en slik fart vil den minste maskinelle feil eller hindring på banen kunne få fatale følger. Hvis føreren først mister kontrollen over kjøretøyet, er han trolig fortapt, og konstruktørene er derfor blitt spurt om hvorfor de ikke som i jagerflyene utstyrer bilmonstrene med katapultsete. Svaret er at det ikke vil nytte. Slike seter kan ikke skyte noen så høyt at en sikker landing blir mulig, og hvis bilen ruller rundt, kan føreren risikere å bli skutt ut horisontalt og i helt feil retning.

I tillegg til sponsorer og glade bilbyggere kreves det altså et betydelig personlig mot hvis man skal klare å sette helt nye standarder for hvor fort vi er i stand til å bevege oss på hjul langs bakken.

Se rakettene

Les mer om rakettene på hjul. Klikk på undersidene i artikkelen og se fakta om Aussie Invader, North American Eagle og Bloodhound. Du kan også se videoer av de raskeste kjøretøyene per dags dato.

Tema

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: