Myter om fly

"Hvis ruten blir knust styrter flyet"

Flybilletten representerer en reiseform noen frykter og mange engster seg over. Er det sant at flyet ditt går i bakken hvis det blir truffet av en fugl? Kan turbulens rive av vingene? Få svar på ti av de mest utbredte mytene om fly.

20. mai 2016 av Peter Eberhardt

Myte 1. ”Et lite hull i skroget suger ut alt” Usant: Høyere trykk inne i kabinen enn utenfor gjør at kabinluften suges ut hvis skroget får et hull. Trykkfallet skjer på sekunder, men bare passasjerer ved siden av hullet risikerer å bli sugd ut. Nå som alle sitter med setebeltet på under hele flyturen, er faren blitt enda mindre. Når kabintrykket er utlignet, er vindpress og oksygenmangel de største farene. Går det hull, vil flygerne gå ned til ca. 3000 meters høyde der man kan puste uten oksygenmaske og trykket er enklere å takle. I 2011 oppsto det et stort hull i taket på et passasjerfly som befant seg i luften over Arizona, USA. Ingen kom til skade under hendelsen, og landingen etterpå skjedde uten problemer.

Myte 2. ”det i doen blir bare sugd ut i luften” Usant: Historiene om isklumper som faller ned fra himmelen, er kanskje sanne. Men isblokkene kommer ikke fra passasjerfly som har tømt toalettanken i 11 000 meters høyde. Det er bare bakkemannskap med solide slanger, pumper og en tankbil som har ansvaret for å tømme tanker med menneskelige etterlatenskaper. Men det har noen ganger skjedd at bakken er blitt pepret med såkalt blå is fra et fly – is som kan inneholde mye guffent. ”Blå is” skyldes lekkasjer der væske fra toalettsystemet har piplet ut, frosset til is og til slutt blitt revet løs fra flyskroget. Fargen skyldes den desinfiserende væsken i toalettene. I 2013 dundret en blå isklump stor som en bowlingkule gjennom taket på et lysthus i Storbritannia mens eieren oppholdt seg der. Nærmere har mennesker aldri vært på å bli truffet av blåis fra himmelen.

Myte 3. ”Turbulens kan rive av vingene” Usant: Flyvinger som blafrer og slår under turbulens, kan sette en støkk i selv garvede flypassasjerer. Men len deg rolig tilbake og nyt synet, for vingen oppfører seg slik den skal. Flyvingene er en integrert del av skroget; ekstremt sterke og konstruert med svikt. Det er større fare for at en stiv vinge brekker enn en som er bøyelig. Bare sjelden har vinger brukket eller falt av, og da har årsaken vært feil og slitasje på det konkrete flyet. Både Boeing og Airbus tester vinger, og i en spesialrigg blir vingespissene bøyd opp til nesten 90 grader. Belastningen er 50 prosent mer enn den maksimale flyet kan komme ut for i luften. Test av en Boeing 787 har vist at vingene tålte å bli holdt 7,5 meter oppoverbøyd i to timer.

Myte 4. ”Kabinluften er uten bakterier” Sant: En som nyser, kan sikkert spre basiller rundt i kabinen. Men partiklene blir raskt fanget opp av flyets ventilasjonssystem som renser luften i kabinen opptil to ganger per minutt. Spesialfiltre fanger opp 99,99 prosent av alle kjente bakterier og virus. De kjente HEPA-filtrene består av et veldig tynt og finmasket nett av glassfiber. Glassfiberen holder partiklene fast, men lar luften slippe igjennom. Den rensede luften blir så blandet med frisk luft utenfra og blåst inn i kabinen. Luften i en flykabin er renere enn på et kontor. De nyeste systemene styrer også luftfuktigheten i kabinen, som har hatt en tendens til å virke lav og tørke ut huden.

Myte 5. ”Lasterommet er en fryseboks” usant: Legg gjerne de dyre flaskene med vin eller brennevin i kofferten når du drar hjem etter ferien. Men pakk dem så de ikke blir knust. Temperaturen i lasterommet på et fly holder syv grader – litt varmere enn kjøleskapet ditt. Lasterommene står også under trykk, og drikkevarer og trykk- og temperaturutsatte ting lider ingen overlast. Flyene har dessuten også spesielle lasterom for kjæledyr, disse kan varmes opp til omkring 20 grader. Derfor er det heller ingen fare for at en blindpassasjer i et lasterom fryser i hjel. Eksempler på døde blindpassasjerer kommer av at de har søkt dekning i hjulkassene over understellet. Der oppe i 11 000 meters høyde går temperaturen ned til 40 grader under frysepunktet. Da fryser man lett i hjel i tynne klær. Så høyt oppe er det også dårlig med oksygen, og det finnes flere eksempler på at blindpassasjerer har besvimt underveis og falt ut av hjulkassen når flyet har felt ned understellet.

Myte 6. ”slår lynet ned, går vi i bakken” Usant: Lyn kan ha en temperatur på over 20 000 grader, men fører sjelden til mer enn litt sotsvidd maling når de treffer et fly. De elektriske utladningene søker mot fremstikkende gjenstander, som oftest trær eller antenner på hus. Er det et fly i nærheten, fanger det lynets oppmerksomhet. Elektriske kretser kan forstyrres kortvarig, men et lyn forårsaker sjelden større skader. Og for passasjerene om bord er det heller ingen fare for å bli stekt levende. De befinner seg i et såkalt faradaybur der de er omgitt av ledende, men vernende metall. I et slikt bur vil ikke utvendig elektrisk påvirkning ha noen innflytelse på innholdet. De siste årene har lyn vært skyld i flyulykker, men alltid kombinert med andre faktorer, for eksempel en plutselig vinddreiing. I 2010 ble et fly delt i tre deler under en landing i Colombia. Like i forveien var det blitt truffet av et lyn, men ulykken skyldtes et lufthull lynet hadde skapt som kastet flyet

Myte 7. ”det går fortere fra vest mot øst” Sant: Flere timer i forveien planlegger flygerne turen nøye med hensyn til vinden i marsjhøyden. Det finnes nemlig kraftige jetstrømmer som roterer rundt Jorden mot øst i 8000–12 000 meters høyde. Vindbeltene er noen hundre kilometer brede. Det finnes fire jetstrømmer, to polare og to subtropiske. De subtropiske oppstår når varme luftpartikler fra ekvator søker mot polene. På turen avbøyes de av jordrotasjonen mot vest og skaper en strøm mot øst. De polare jetstrømmene legger seg mellom høytrykk og lavtrykk og er på samme måte avhengige av friksjon grunnet jordrotasjonen – bedre kjent som corioliseffekten.

Myte 8. ”anrop på mobilen får flyet til å styrte” Usant: Frykten for at radiobølger og elektromagnetiske forstyrrelser kan skape kaos i flygernes hjelpemidler, har lenge vært årsaken til at man må slå mobilen helt av før man letter og lander. Men flere flyselskaper har nå begynt å fjerne påbudet om avslått elektronikk – og med god grunn. Bevisene for at elektronisk utstyr skaper forstyrrelser, har aldri eksistert. For sikkerhets skyld har det vært forbudt å bruke elektroniske dingser under start og landing fordi overgangen mellom elementene representerer et flys mest kritiske faser. EUs sikkerhetsmyndigheter mener at faren for forstyrrelser nå er så lav at man bør kunne prate under hele flyturen. Men det er flyselskapene som må avgjøre om de vil tillate mobilbruk om bord.

Myte 9. ”Lufthull er livsfarlige” Usant: Ristingen og de brå kastene du opplevde underveis til Syden, er helt ufarlige. Lufthull skyldes grovt sagt forskjeller mellom varm luft, som er raskere og gir mer oppdrift, og kald luft som flytter seg langsommere. Ved turbulens vil et fly stige eller falle, men ofte ikke mer enn et par meter opp eller ned. Men er turbulensen sterk, kan et fly falle hele 30–40 meter. Derfor er det smart å ha setebeltet festet hele tiden. Selv om lufthullene ikke er farlige, kan du ende med å slå hodet i taket.

Myte 10. ”En fugl kan få et fly rett i bakken” Sant: Stort sett alle store flyplasser har tatt i bruk intelligente fugleskremsler som ved hjelp av høye lyder holder den fjærkledde trusselen på avstand. For et fly og menneskene om bord kan et møte med fugler få dramatiske følger og utløse en flystyrt. Faren er størst under start og landing, altså nær bakken der det er flest fugler. Det verste som kan skje når fly treffer fugler, er at luftinntaket på motorene blokkeres slik at de stanser. Men de fleste moderne flytyper kan fly videre på én motor dersom den andre blir tilstoppet av et fuglekadaver. At begge motorene blir satt ut av spill, skjer ikke så ofte – men det skjedde altså i januar 2009 da en flokk gjess forårsaket full motorstans på en Airbus A320. Rett før det uheldige møtet med gjessene hadde flyet lettet fra La Guardia-flyplassen i New York. Til tross for totalt fraværende motorkraft klarte likevel de to flygerne i løpet av få minutter å foreta et kontrollert mageplask av en nødlanding i den iskalde Hudson-elve i bakken – ikke selve lynutladningen.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: