Supersoniske fly til passasjertrafikk
Supersonisk fly

QueSST er Nasas første forsøk på å bygge et fly som kan bryte lydmuren uten de karakteristiske brakene fra sjokkbølger. Det vil bli en fordel for flypassasjerer som kan komme mye raskere til sitt reisemål.

© NASA / Lockheed Martin

Fremtidens passasjerfly bliver dobbelt så hurtige

Nasa har nådd en milepæl i forsøket på å utvikle støysvake passasjerfly som beveger seg raskere enn lyden.

3. juli 2017 av Berit Viuf

En motorsag i full gang rett foran ansiktet. Så mye bråker supersoniske fly - de som flyr raskere enn lyden beveger seg. Bråket kommer fra de sjokkbølgene som oppstår når flyet bryter lydmuren.

Selv om ingeniører har bygget supersoniske fly til vanlig passasjertransport, har de blitt tatt ut av drift fordi de bråker for mye når de flyr over landjorda.

Hos Nasa har ingeniørene nå bevist at de kan utvikle et flydesign for lyddempede supersoniske fly. Det betyr at du i fremtiden kan halvere den tiden du bruker i lufta når du reiser.

Myke dunk i stedet for brak

Nasa har nettopp avsluttet en rekke forsøk i en vindtunnel med fly-konseptet Quiet Supersonic Transport (QueSST). De viser at det er mulig å gjøre om de voldsomme brakene som supersoniske fly er kjent for, til myke ”dunk”, som sendes opp mot himmelen i stedet for ned mot bakken.

På den måte kan støynivået reduseres med en tredjedel, fra 105 PLdb til 70 PLdb – fra noe som tilsvarer en motorsag til en (litt høyrøstet) samtale.

Dobbelt så raskt

Når flyene ikke lenger bråker, kan de skru opp farten. Selv om det først blir i 2018 Nasa begynner å bygge det nye flyet, som har fått navnet X-plane, gir et annet mindre overlydsfly en indikasjon på hva som er mulig.

Flyet, der utvikles av firmaet Boom, skal frakte sine passasjerer med en fart på 2300 km/t, det dobbelte av lydhastigheten.


Lang nese reduserer brak

  • Hvis et vanlig fly beveger seg raskere enn lyden, skapes det en kraftig trykkbølge ved nesa. Nasas fly får en ekstremt lang og spiss nese, og derfor samler ikke trykket seg i samme grad på ett punkt, men blir spredt langs hele lengden av nesa.


  • Trykkbølger skapes ved alle overflater som stikker ut på et overlydsfly. Bølgene har en tendens til å innhente hverandre og samle seg i én stor bølge. En slank flykropp gjør det vanskeligere for bølgene å samle seg. I stedet når de bakken enkeltvis og mister mer energi på veien.


  • Jo større samlet overflate som treffer lufta samtidig, jo sterkere trykkbølger dannes det. Motorene bidrar sterkt til overflaten, og ved å plassere dem over flyet vil Nasa sende trykkbølgene oppover i stedet for ned mot bakken.

Les også

Kanskje du er interessert i...

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: