Interstellar top pic

Guide: Kom under romdrakten på Interstellar

Ormehull, langtidsdvale og romtid. Vitenskapelige begreper i massevis i den nye science fiction-hitten Interstellar. Vi forbereder deg til filmen ved å besvare noen av de viktigste spørsmålene.

7. november 2014

I Interstellar er Jordens ressurser brukt opp, og menneskeheten står på terskelen til utslettelse. Eneste redning ligger å finne andre beboelige planeter i universet – men det er langt mellom dem og langt dit.

En håndfull astronauter drar på et umulig oppdrag der de får bruk for både å gå i dvale og reise gjennom ormehull.

Få orden på noen av filmens mest vesentlige begreper i vår Q&A:

? Hva er et ormehull?

Ormehull er snarveier til andre steder i universet. Ideen er at voldsomme krefter krummer rommet slik at områder av universet som ligger langt fra hverandre, får kontakt.

Ormehull er ren teori, men finnes de, kan de brukes som snarveier i universet. Tenk på en mark som tygger seg gjennom et eple. Snarveien er kortere enn å reise hele veien rundt. I rommet er det store galakser som krummer romtiden, og hvis to topppunkter av romtid kommer nær inntil hverandre, kan ormehull oppstå – hevder teorien.

Universet krummer, og man kan skape en vei via et ormehull - jf. teorien.

? Hva er dvale?

Hvis intergalaktiske romferder en gang kan realiseres, må reisetidene måles i år. For å unngå aldring blir astronautene i filmen lagt i dvale i et spesielt kammer.

Når dyr går i dvale, blir kroppstemperaturen markant redusert, og pustefunksjonen, pulsen og stoffskiftet bremses ned. Dyret overlever ved å tære på kroppens fettdepoter. Mennesker går ikke i dvale på noen naturlig måte, men dyreforsøk har vist at det kan bli mulig i fremtiden.

Forskere har lagt mus i kunstig dvaletilstand i opptil seks timer av gangen. Det skjedde ved å la musene puste inn en ekstremt liten mengde av den giftige gassen hydrogensulfid. Etter få minutter falt dyrenes stoffskifte til ti prosent av det normale og musene pustet bare to ganger per minutt.

? Hvorfor går tiden langsommere på romreiser?

Hvis representanter for Jorden en gang i en fjern fremtid drar ut for å finne en ny planet, kan de ikke vende tilbake til verdenen de forlot.

For ifølge Einsteins relativitetsteori går tiden langsommere jo fortere man beveger seg. Astronauter på en lang romferd nær lyshastigheten vil ikke oppleve at tiden går langsomt mens de er underveis.

Men hvis de drar tilbake til Jorden, vil de se at tiden har gått mye fortere her. Barna deres er kanskje alt på sykehjem, og ny teknologi kan ha foreldet alt de k an og har med tilbake fra ferden.

? Finnes det andre beboelige planeter?

Astronomene har ennå ikke funnet en planet som fullt ut tilsvarer Jorden, men sjansene er store for å finne beboelige planeter andre steder i universet.

Helt fra den første planeten utenfor solsystemet – en såkalt eksoplanet – ble oppdaget i 1996, har astronomene jaktet på en tvilling til Jorden: en beboelig planet på størrelse med vår egen som går i bane rundt en stjerne som ligner Solen, og passe langt unna den til at det kan finnes flytende vann der og at livet kan oppstå.

Astronomene har per i dag oppdaget flere tusen eksoplaneter i baner nær andre stjerner, og det er sannsynlig at de før eller siden påviser planeter som kan kalles tvillinger til vår planet.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: